Panorama Nyheter
15.02.2019
Tekstilarbeiderne i Bangladesh lager billige klær til deg og meg. Nå kjemper de for høyere lønn. For 22 år gamle Bobota endte demonstrasjonen på akuttmottaket - etter å ha fått en murstein i hodet.¨ Av Fabeha Monir, i Dhaka
Hva er min forbrytelse? De slo meg til blods. Er ikke arbeidere mennesker? Har vi ikke rettigheter? Tekstilarbeideren Bobita klager med gråt i stemmen. Dette har aldri hendt henne før.
Hun sitter på akuttmottaket på sykehuset i Dhaka-bydelen Ashulia, mens blodet renner fra et sår i bakhodet. De protesterende arbeiderne støtte sammen med politiet, og noe tungt og hardt traff henne i bakhodet.
Sykepleierne har ikke tid til å vaske såret. Mens Bobita skriker i frykt og smerte, er det andre som skjenner på henne for at hun i det hele tatt deltok i en protestaksjon.
Starten på en uke med protester
I januar forlot tusenvis av tekstilarbeidere i Bangladesh arbeidsplassene sine. De var alle sammen ansatt ved fabrikker som har spesialisert seg på å spy ut billige merkeklær for verdensmarkedet. Det ble starten på en ukelang protest mot lave lønninger.
Sammen med flere kollegaer gikk Bobita fra fabrikken i lunsjpausen for å delta i demonstrasjonen. Men som så ofte før kom det raskt til sammenstøt mellom demonstranter og politi. Situasjonen var kaotisk, og Bobita forsøkte å stikke inn i en sidegate. Det var da det skjedde. Hun fikk en murstein i hodet.
- Den ble kastet av politiet eller av gjengene som fabrikkeierne har hyret inn for å sabotere demonstrasjonene. Den kom ikke fra demonstrantene, sier hun.
Bobitas kolleger Zuma og Taslima brakte henne til sykehuset. Hendene deres er blodige og øynene fylt med sinne. Bobita brister i gråt, mens legen forbereder seg på å sy såret i bakhodet hennes.
Det var ikke dette hun hadde håpet på da hun forlot landsbyen sin nord i Bangladesh for seks år siden. 16 år år gammel pakket hun sammen noen få eiendeler
Gå til medietHun sitter på akuttmottaket på sykehuset i Dhaka-bydelen Ashulia, mens blodet renner fra et sår i bakhodet. De protesterende arbeiderne støtte sammen med politiet, og noe tungt og hardt traff henne i bakhodet.
Sykepleierne har ikke tid til å vaske såret. Mens Bobita skriker i frykt og smerte, er det andre som skjenner på henne for at hun i det hele tatt deltok i en protestaksjon.
Starten på en uke med protester
I januar forlot tusenvis av tekstilarbeidere i Bangladesh arbeidsplassene sine. De var alle sammen ansatt ved fabrikker som har spesialisert seg på å spy ut billige merkeklær for verdensmarkedet. Det ble starten på en ukelang protest mot lave lønninger.
Sammen med flere kollegaer gikk Bobita fra fabrikken i lunsjpausen for å delta i demonstrasjonen. Men som så ofte før kom det raskt til sammenstøt mellom demonstranter og politi. Situasjonen var kaotisk, og Bobita forsøkte å stikke inn i en sidegate. Det var da det skjedde. Hun fikk en murstein i hodet.
- Den ble kastet av politiet eller av gjengene som fabrikkeierne har hyret inn for å sabotere demonstrasjonene. Den kom ikke fra demonstrantene, sier hun.
Bobitas kolleger Zuma og Taslima brakte henne til sykehuset. Hendene deres er blodige og øynene fylt med sinne. Bobita brister i gråt, mens legen forbereder seg på å sy såret i bakhodet hennes.
Det var ikke dette hun hadde håpet på da hun forlot landsbyen sin nord i Bangladesh for seks år siden. 16 år år gammel pakket hun sammen noen få eiendeler
