Hovedbudskap
Basert på dagens viten kan kobolt-krom-legeringer og titan trygt anvendes til faste proteser.
Fremstillingsteknologiene er i utvikling, særlig innenfor additiv teknologi, men effektene på protetiske parametre er ikke fullt klarlagt med hensyn til egenskaper som kan ha kliniske konsekvenser.
Der er behov for oppfølgingsstudier over lang tid for at kartlegge dette.
Metaller og legeringer har en lang historie som odontologiske restaureringer i form av innlegg, onlay, kroner og broer. Edelmetall-legeringer har tjent odontologi i over hundre år, men er nå sterkt utfordret av uedle legeringer og høy-styrke keramer ().
Odontologiske metaller og legeringer vil trolig være aktuelle lenge ennå i mange anvendelser. Mange av materialtypene velprøvde; metalliske materialer har en innbygget sikkerhet for brudd, og kan også i noen grad justeres og repareres. (figur 1)
Figur 1. Eksempel på et broskjelett fremstilt ved selektiv lasersmeltning (SLM) av kobolt-kromlegering. Foto: Harald Gjengedal.
Klassifisering av legeringer
Legeringene kan inndeles etter anvendelsesområder slik de er beskrevet i den gjeldende ISO-standarden for metaller og legeringer (ISO 22674: 2016 Standarden inndeler legeringene i 6 typer, betegnet 0 til 5, uavhengig av materialtype. I praksis er det aktuelt med type 3 - 5 i innlegg, kroner og broer. Type 5 har høyest krav til styrke (500 megapascal flytegrense, proof strength) og har også krav til elastisitetsmodul (E-modul, stivhet) på minst 150 gigapascal (GPa). I praksis vil type 5 kun inkludere noen uedle legeringer, slik som kobolt-krom-legeringer, men ikke titan fordi deres elastisitetsmodul er lavere enn 150 GPa (figur 2). For de øvrige legeringstype (0 - 4) setter ikke standarden krav til elastisitetsmodul.
Figur 2. Skjematisk illustrasjon av nedbøyning av en bro med kobolt-krom-legering sammenlignet med en edelmetallegering eller titan.
En annen, men ikke standardisert inndeling, kan gjøres på grunnlag av sammensetning. Grovt sett kan legeringene deles i de uedle (base metals) og de som inneholder edle metaller, så som gull, palladium og platina. Det er verdt å merke seg at sølv ikke er et edelt metall i denne sammenheng. Ofte anvendes det uttrykk som precious, semi-precious og non-precious. Disse betegnelsene er ikke harmoniserte og gir ingen presis informasjon om sammensetning eller egenskaper, men ofte regner man at non-precious er det samme som uedle legeringer, gjerne kobolt-krom.
Kobolt-krom-legeringer består typisk av ca. 60 % kobolt og 25 % krom i tillegg til elementer som molybden og wolfram. De er velkjente fra avtakbare partialproteser, men nå er det en rekke ulike versjoner for faste proteser og kroner. Disse inneholder legeringselementer som gjør at de kan anvendes til metall-keramteknikk. (tabell 1).
Tabell 1. Eksempler på elementsammensetning (i vektprosent) av kobolt-krom-legeringer til kroner eller broer fra forskjellige produsenter. Det fremgår at sammensetningen varierer fra produsent til produsent (Informasjon fra produsentenes informasjonsmateriale). Spesifikke produktnavn bør derfor noteres i pasientjournalene
Co
Cr
Mo
W
Andre
Legering 1
60
