Fagpressenytt

MOTSTANDEN mot det som nå kalles "de gamle GMO-ene" har vært stor fra forbrukere, bønder, miljøvernere og folkevalgte over hele kloden. Kritikken har særlig vært knyttet til økt bruk av sprøytemidler, utbredelse av monokulturer og tap av biologisk mangfold. I tillegg har de skapt store problemer for økologiske og konvensjonelle bønder som blir ofre for GMO-forurensing. Sist men ikke minst er det stor motstand mot at GMO har gitt økt makt til noen få kjemiselskaper på bekostning av matprodusenter, forbrukere og lokale demokratier. I Norge er det ikke gitt godkjenning til hverken dyrking eller import av GMO til matproduksjon.
De første genmodifiserte plantene ble tatt i bruk i stor skala i USA på 90-tallet. Tross stort press fra kjemiselskapene som kontrollerer de genmodifiserte frøene er det i dag bare tillatt å dyrke GMO i 28 land av verdens bortimot 200 nasjoner. Det er også fortsatt bare et fåtall av våre matplanter som er genmodifisert og dyrkes i stor skala. I hovedsak er det snakk om soya, mais, raps og bomull.

I EN SIFO-RAPPORT fra februar 2017, som Nettverk for GMO-fri mat og fôr var oppdragsgiver for, oppgir kun 15 prosent av de spurte at de er positive til salg av genmodifiserte matvarer i norske butikker i framtiden. 52 prosent var negative, 27 prosent svarte vet ikke. 60 prosent av de spurte kvinnene var negative. Den viktigste begrunnelsen for at man ikke ønsket å spise denne type produkter var bekymring for hvilke konsekvenser teknologien kunne ha på natur og økosystemer. Her svarte 74 prosent at de var bekymret. Mange svarte også at de var bekymret for eventuelle konsekvenser for egen helse. Gjennomgående var kvinner og personer med høy utdanning de mest kritiske til GMO.
I Norge har alle landbruksorganisasjonene stått sammen i arbeidet for å opprettholde et GMO-fritt landbruk. Det gjelder både for import av GMO til dyrefôr og dyrking av GMO i Norge. Havbruksnæringen garanterer også at oppdrett i N