AddToAny

Når traumer overskygger en trygg hverdag

Vi opplever at det miljøterapeutiske arbeidet med flyktninger kan være svært utfordrende på grunn av opplevelser fra hjemlandet. Kunnskap om psykiske traumer, dets konsekvenser og traumebevisst omsorg, kan være løsningen.
Astrid Lien, studert Sosialt arbeid, Krisehåndtering og traumebehandling ved UiT, utdannet ICDP-veileder. Jobber ved Alta integrering og kompetansesenter. astrid_lien@hotmail.com

Stine Lill Utsi, hovedfag i pedagogikk, forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge, krisehåndtering og traumebehandling, rus og psykisk helse ved UiT. Jobber ved Stendi AS.

Norge et godt land å vokse opp i, og for de fleste av oss betyr det en hverdag preget av forutsigbarhet og trygghet. Dette står i sterk kontrast til de store belastningene mange flyktninger bærer med seg, i form av traumatiske opplevelser og posttraumatiske forstyrrelser.

For oss som er vokst opp med norsk kultur, kan det være vanskelig å sette seg inn i hvordan flyktningers livserfaringer preger deres hverdag. Hendelser i hjemlandet, som krig, overgrep eller tortur, kan føre til traumatisering. Selve migrasjonsprosessen til Norge kan også være belastende. (Stø kurs, 2016)

Ifølge FN defineres en flyktning som en person som «har flyktet fra sitt land og har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk overbevisning eller medlemskap i en bestemt sosial gruppe, og som ikke er i stand til eller på grunn av slik frykt ikke villig til å påberope seg sitt lands beskyttelse» (Fn.no, 2018)

Det miljøterapeutiske arbeidet med flyktninger kan være svært utfordrende på grunn av psykososiale lidelser som følge av krig og elendighet. Dette kan medføre forringet psykososial helse i form av angst, depresjon, posttraumatiske plager, stoffmisbruk, relasjonelle vansker, sorg, aggresjon, håpløshet, tap av motivasjon og andre helseplager (Nordanger, Mjaaland & Lie, 2006).

Som miljøarbeider er det vesentlig å sette seg inn i hvilke erfaringer flyktninger har med seg i bagasjen når de ankommer Norge. Dette er viktig for å få en bedre forståelse for deres negative opplevelser, som kan være vanskelige for oss å forestille seg at noen kan ha blitt utsatt for. Flyktninger som er traumatisert kan streve med søvn, konsentrasjonsvansker, nedsatt hukommelse, redusert arbeidskapasitet, dårlig matlyst og begrenset evne til sosialt liv, noe som fører til nedsatt funksjon. Dette kan påvirke muligheten for å tilpasse seg en ny kultur. Når vi kjenner til denne typen utfordringer, kan vi tilpasse og tilby den hjelpen de har behov for.

Kunnskap om traumer blant miljøpersonell

Jørgensen og Lillevik (2016) definerer traume som noe som oppstår dersom personen har opplevd en enkelthendelse eller en serie hendelser som er av en slik art at personen ikke kan integrere denne erfaringen og samtidig opprettholde tillit til at verden er trygg og forutsigbar.

Det er mange flyktninger som har et sterkt behov for behandling når de kommer til Norge. Flyktninger er en sammensatt gruppe, og utfordringene hos den enkelte krever ofte kompetanse utover ett fagområde. For å kunne gi et godt behandlingstilbud til traumatiserte flyktninger, er det viktig at vi kjenner til faktorer som preger deres liv. E-læringskurset «Stø kurs» er utviklet av RVTS (Regionalt

Les mer

Flere saker fra Fontene forskning

Liv Altmann og Kari Paulsrud (2023). Taushetsplikt i tverrfaglig samarbeid. Retten til å dele opplysninger i arbeid med barn og unge. Gyldendal Akademisk.
Fontene forskning 12.12.2024
Artikkelen utforsker oppsøkende sosialarbeideres kontakt med marginaliserte unge, og er basert på materiale samlet inn gjennom fokusgruppeintervjuer med åtte deltagere.
Fontene forskning 12.12.2024
Fontene forskning 12.12.2024
Med utgangspunkt i et datamateriale fra åtte fokusgruppeintervjuer med ansatte i barnevernstjenesten, undersøker vi i denne artikkelen hvordan faglig skjønn kommer til uttrykk når de skal vurdere samvær mellom barn og foreldre etter omsorgsovertakelse. Utgangspunktet for diskusjonene i fokusgruppene var en vignett som var utviklet av forskningsgruppen.
Fontene forskning 12.12.2024
Fontene forskning 12.12.2024

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt