Panorama Nyheter
12.04.2019
For hver ny regjering i Norge har det dukket opp nye områder som har blitt regjeringenes «hjertesaker». I kjølvannet har det fulgt med friske midler - og beskjeder til embetsverket om kjapt å finne gode tiltak, skriver Bistandsaktuelts redaktør.
Spredningen av bistand på altfor mange land, temaer og aktører har vært et tilbakevendende tema når OECDs utviklingskomité med jevne mellomrom har vurdert norsk bistand. Ulike evalueringer har gjennom årene hatt tilsvarende kritisk fokus på manglende evne til prioriteringer i bistanden.
Les merDen norske bistanden er et felt preget av et utall gode intensjoner. Rekken av «Regjeringen vil»-punkter har alltid vært omfattende, og har økt i takt med veksten på bistandsbudsjettene. Ulike regjeringer har sett utviklingsbudsjettene både som et verktøy for å nå ideelle mål og som en verktøykasse i utenrikspolitikken, blant annet for egen profilering. Norge har tidvis markert seg solid internasjonalt gjennom å gå i bresjen for store nye satsinger; på vaksinasjonsprogrammer, barne- og mødrehelse, klimasak
