Fagpressenytt

- BEGREPENE fysisk og psykisk er vanskelige å få tak på. De har glidd inn i både dagligspråk og fagspråk og tas ofte for gitt. Når begrepene brukes til forskningsformål, oppstår det en del utfordringer og problemer. Ikke minst gjelder dette i forskning som omhandler erfaring med å bevege seg, sier Gunn Engelsrud, fysioterapeut og professor ved Seksjon for kroppsøving og pedagogikk, Norges idrettshøgskole (NIH).
I fagessayet «Begrepsforståelse i og for fysioterapi - hva er «psykisk» og hva er «fysisk» helse?», stiller hun og medforfatter Birgit Nordtug, førsteamanuensis i psykologi ved Høgskolen i Innlandet, spørsmål ved «forståelsen av at fysisk aktivitet og psykisk helse er atskilte variabler, der den første virker på den andre utfra en enkel årsak-virknings-tenkning». Fagessayet ble første gang publisert 15.01.2018 på Fysioterapeuten.no.
- Hvis spørsmålet er om fysisk aktivitet virker på psykisk helse, forutsetter det at mennesket også forstås ut fra disse begrepene. I forskningen brukes begrepene både atskilt, og som to variabler som kan påvirke hverandre. Når vi leser forskning som baserer seg på dette skillet, kreves det ekstra begrepsmessig årvåkenhet, sier Engelsrud.

Kroppslige erfaringer
I artikkelen benytter forfatterne en fenomenologisk tilnærming til kropp og bevegelse, sammen med et snev av psykoanalytisk tilnærming til psykisk helse. De argumenterer for at når det fysiske og det psykiske forlegges til to ulike sfærer og måles som uavhengige størrelser, så tapes meningen ved å bevege seg av syne.
- Det betyr imidlertid ikke at det psykiske og det fysiske er det samme. Psykoanalysens insistering på det ubevisste er