Fysioterapeuten
01.12.2021
Mathilde Victoria Thommessen, BA fysioterapi ved Institutt for fysioterapi, OsloMet - storbyuniversitetet, turnuskandidat. mvthommessen@gmail.com
Linda Ørnes, BA fysioterapi ved Institutt for fysioterapi, OsloMet - storbyuniversitetet, turnuskandidat. linda.ornes@hotmail.com Tone Dahl-Michelsen, førsteamanuensis ved Institutt for fysioterapi, OsloMet - storbyuniversitetet.
Merknad: Delt 1. forfatterskap mellom Thommessen og Ørnes.
Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 19. mai 2021. Ingen interessekonflikter oppgitt. Geir Hellemo, forfatter av artikkelen «Kroppen som mikrokosmos», publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening, har samtykket til at hans artikkel er brukt som utgangspunkt for tekstanalysen.
Artikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no.
Innledning
I Norges befolkning lever mange med en eller flere varige sykdommer eller helseutfordringer, og andelen øker med alderen. Eksempelvis lever 79 prosent av befolkningen over 67 år med varig sykdom. Samtidig viser levekårsundersøkelsen at 79 prosent av Norges befolkning mener de har god helse (1). Hva som er god helse og hvordan vi skal forstå sykdom, varierer imidlertid både i dagligtale og i forskningslitteraturen. Boorse (2) definerer helse som fravær av sykdom. Han er opptatt av at medisinen og psykiatrien trenger en tydelig normalitetsforståelse for å kunne avgjøre hva som skal falle innenfor ulike diagnoser (2). Verdens helseorganisasjons (WHO) definisjon av helse er mer omfattende; «en tilstand av fullstendig fysisk, mentalt og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom og lyte» (3, s.1). Begge definisjonene er omdiskuterte. WHOs definisjon kritiseres for at den gir en beskrivelse av helse som er uoppnåelig, og begge definisjoner kritiseres for å fastslå at dersom man er syk kan man ikke ha god helse.
Alvorlig sykdom kan medføre betydelig stress, og pasienten kan oppleve utrygghet og angst (4). Ved alvorlig sykdom kan pasienter erfare at livet blir ubegripelig, uhåndterbart og meningsløst på grunn av dramatiske endringer i viktige relasjoner og roller (5). Noen pasienter med alvorlig sykdom har erfart kroppens stadige endringer som en påminnelse om at livet er truet. Tillit og trygghet i fysioterapibehandling kan bidra til å ivareta verdighet, funksjon og selvstendighet (6).
Helse- og omsorgstjenesten skal bidra til at pasienter opplever økt livskvalitet og mestring i sin hverdag med sykdom (7). Historisk har helsesystemet vært preget av en biomedisinsk forståelse, men synet på menneskekroppen
© Author(s) (or their employer(s)) 2021. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.
og helse er de siste 40 årene utviklet til en mer helhetlig forståelse (8). Et helhetlig perspektiv i møte med pasienter innebærer blant annet at helsepersonell skal ta faglige avgjørelser basert på kunnskapsbasert praksis. Det innebærer å kombinere forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap og brukermedvirkning i faglige vurderinger (9). Dette er viktige komponenter for å sikre pasienter rett behandling. I denne single case-studien undersøker vi følgende problemstilling: Hvordan erfarer en pasient som lever med alvorlig sykdom egen helse og sykdom i møte med livet og helsevesenet? Hvordan skaper han mening og sammenheng, og hvilken kunnskap får gyldighet i hans møter med helsevesenet?
Teoretisk innramming
Vi har valgt Antonovskys teori om salutogenese og modellen for kunnskapsbasert praksis som teoretisk innramming i denne studien.
Patogenese er læren om hvordan en sykdom oppstår og utvikles (10). Salutogenese utgjør en motsats til patogenese. Navnet har opphav fra de latinske ordene «saluto» som betyr helse og «genese» som betyr opprinnelse eller tilblivelse. Salutogenese betyr altså helsens opprinnelse (11). Antonovskys salutogenese tar utgangspunkt i at en person ikke er enten syk eller frisk, men at et menneskes helse er på et kontinuum mellom helse og uhelse. Poenget er å rette oppmerksomhet mot hva som fremmer helse, og hvilke mestringsressurser et menneske har (12). «En salutogen tankegang er ikke bare en forutsetning for, men tvinger oss til, å jobbe for å utforme og fremme en teori om mestring» (11, s. 36-37). På grunnlag av dette utviklet Antonovsky begrepet «opplevelse av sammenheng» (OAS) som kjernen i svaret på det salutogene spørsmålet. OAS eret sentralt begrep i Antonovskys salutogenese, og består av begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet. Scoren på de tre komponentene definerer hvor et menneske befinner seg mellom helse og uhelse, og hvor det eventuelt beveger seg. Mennesker som skårer høyt på begripelighet forventer at stimuli de møter i fremtiden er forutsigbare eller kan forklares (11). Håndterbarhet defineres som «i hvilken grad man opplever at man har tilstrekkelige ressurser til rådighet til å kunne takle kravene man blir stilt ovenfor av stimuliene man bombarderes med» (11, s. 40). Mennesker som skårer høyt på meningsfullhet ser mening i sine daglige aktiviteter og gjøremål og betegner disse som viktige (11).
Helse og sykdom er sentrale begreper innen helsefag. I dagens helsefaglige profesjonsutøvelse er også kunnskapsbasert praksis grunnleggende. Modellen om kunnskapsbasert praksis består av tre kunnskapsgrunnlag: forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap og brukermedvirkning (9). Modellen er laget for at helsepersonell skal ha et helhetlig perspektiv i møte med pasienter og kunne ta faglige avgjørelser basert på den beste kunnskapen man har tilgjengelig (9;13). Den tillegges stor vekt i fysioterapi og fysioterapeuter har derfor god kjennskap til kunnskapsbasert praksis. I modellen er kunnskapsgrunnlagene likestilt. I praksis vil graden av de ulike kunnskapsgrunnlagene variere ut ifra kontekst og hvilken kunnskap som er tilgjengelig (13).
Design, materiale og metode
Denne studien er designet som en singel case-studie. Singel case-studier egner seg særlig til å komme i dybden på et fenomen, og hensikten er å lære fra det tilfellet (casen) som studeres (14). Casen er valgt ut fordi den fungerer som en god illustrasjon på det fenomenet som studeres, som i vårt tilfelle er å leve med alvorlig sykdom (15).
Det empiriske materialet består av teksten «Kroppen som mikrokosmos» skrevet av Geir Hellemo (16). Teksten er publisert i kateg
Gå til medietMerknad: Delt 1. forfatterskap mellom Thommessen og Ørnes.
Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 19. mai 2021. Ingen interessekonflikter oppgitt. Geir Hellemo, forfatter av artikkelen «Kroppen som mikrokosmos», publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening, har samtykket til at hans artikkel er brukt som utgangspunkt for tekstanalysen.
Artikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no.
Innledning
I Norges befolkning lever mange med en eller flere varige sykdommer eller helseutfordringer, og andelen øker med alderen. Eksempelvis lever 79 prosent av befolkningen over 67 år med varig sykdom. Samtidig viser levekårsundersøkelsen at 79 prosent av Norges befolkning mener de har god helse (1). Hva som er god helse og hvordan vi skal forstå sykdom, varierer imidlertid både i dagligtale og i forskningslitteraturen. Boorse (2) definerer helse som fravær av sykdom. Han er opptatt av at medisinen og psykiatrien trenger en tydelig normalitetsforståelse for å kunne avgjøre hva som skal falle innenfor ulike diagnoser (2). Verdens helseorganisasjons (WHO) definisjon av helse er mer omfattende; «en tilstand av fullstendig fysisk, mentalt og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom og lyte» (3, s.1). Begge definisjonene er omdiskuterte. WHOs definisjon kritiseres for at den gir en beskrivelse av helse som er uoppnåelig, og begge definisjoner kritiseres for å fastslå at dersom man er syk kan man ikke ha god helse.
Alvorlig sykdom kan medføre betydelig stress, og pasienten kan oppleve utrygghet og angst (4). Ved alvorlig sykdom kan pasienter erfare at livet blir ubegripelig, uhåndterbart og meningsløst på grunn av dramatiske endringer i viktige relasjoner og roller (5). Noen pasienter med alvorlig sykdom har erfart kroppens stadige endringer som en påminnelse om at livet er truet. Tillit og trygghet i fysioterapibehandling kan bidra til å ivareta verdighet, funksjon og selvstendighet (6).
Helse- og omsorgstjenesten skal bidra til at pasienter opplever økt livskvalitet og mestring i sin hverdag med sykdom (7). Historisk har helsesystemet vært preget av en biomedisinsk forståelse, men synet på menneskekroppen
© Author(s) (or their employer(s)) 2021. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.
og helse er de siste 40 årene utviklet til en mer helhetlig forståelse (8). Et helhetlig perspektiv i møte med pasienter innebærer blant annet at helsepersonell skal ta faglige avgjørelser basert på kunnskapsbasert praksis. Det innebærer å kombinere forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap og brukermedvirkning i faglige vurderinger (9). Dette er viktige komponenter for å sikre pasienter rett behandling. I denne single case-studien undersøker vi følgende problemstilling: Hvordan erfarer en pasient som lever med alvorlig sykdom egen helse og sykdom i møte med livet og helsevesenet? Hvordan skaper han mening og sammenheng, og hvilken kunnskap får gyldighet i hans møter med helsevesenet?
Teoretisk innramming
Vi har valgt Antonovskys teori om salutogenese og modellen for kunnskapsbasert praksis som teoretisk innramming i denne studien.
Patogenese er læren om hvordan en sykdom oppstår og utvikles (10). Salutogenese utgjør en motsats til patogenese. Navnet har opphav fra de latinske ordene «saluto» som betyr helse og «genese» som betyr opprinnelse eller tilblivelse. Salutogenese betyr altså helsens opprinnelse (11). Antonovskys salutogenese tar utgangspunkt i at en person ikke er enten syk eller frisk, men at et menneskes helse er på et kontinuum mellom helse og uhelse. Poenget er å rette oppmerksomhet mot hva som fremmer helse, og hvilke mestringsressurser et menneske har (12). «En salutogen tankegang er ikke bare en forutsetning for, men tvinger oss til, å jobbe for å utforme og fremme en teori om mestring» (11, s. 36-37). På grunnlag av dette utviklet Antonovsky begrepet «opplevelse av sammenheng» (OAS) som kjernen i svaret på det salutogene spørsmålet. OAS eret sentralt begrep i Antonovskys salutogenese, og består av begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet. Scoren på de tre komponentene definerer hvor et menneske befinner seg mellom helse og uhelse, og hvor det eventuelt beveger seg. Mennesker som skårer høyt på begripelighet forventer at stimuli de møter i fremtiden er forutsigbare eller kan forklares (11). Håndterbarhet defineres som «i hvilken grad man opplever at man har tilstrekkelige ressurser til rådighet til å kunne takle kravene man blir stilt ovenfor av stimuliene man bombarderes med» (11, s. 40). Mennesker som skårer høyt på meningsfullhet ser mening i sine daglige aktiviteter og gjøremål og betegner disse som viktige (11).
Helse og sykdom er sentrale begreper innen helsefag. I dagens helsefaglige profesjonsutøvelse er også kunnskapsbasert praksis grunnleggende. Modellen om kunnskapsbasert praksis består av tre kunnskapsgrunnlag: forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap og brukermedvirkning (9). Modellen er laget for at helsepersonell skal ha et helhetlig perspektiv i møte med pasienter og kunne ta faglige avgjørelser basert på den beste kunnskapen man har tilgjengelig (9;13). Den tillegges stor vekt i fysioterapi og fysioterapeuter har derfor god kjennskap til kunnskapsbasert praksis. I modellen er kunnskapsgrunnlagene likestilt. I praksis vil graden av de ulike kunnskapsgrunnlagene variere ut ifra kontekst og hvilken kunnskap som er tilgjengelig (13).
Design, materiale og metode
Denne studien er designet som en singel case-studie. Singel case-studier egner seg særlig til å komme i dybden på et fenomen, og hensikten er å lære fra det tilfellet (casen) som studeres (14). Casen er valgt ut fordi den fungerer som en god illustrasjon på det fenomenet som studeres, som i vårt tilfelle er å leve med alvorlig sykdom (15).
Det empiriske materialet består av teksten «Kroppen som mikrokosmos» skrevet av Geir Hellemo (16). Teksten er publisert i kateg
