De gamle lokalene i Bjørvika er pusset opp og fremstår moderne med lyse vegger og fargerikt interiør. Selv om klokken har bikket 16, er klinikken fremdeles preget av liv og bevegelse.
I treningssalen instrueres det i utfall og knebøy, også en av fysioterapeutene er i sving. Etter en kort omvisning i lokalene har Vadem startet letingen etter et ledig kontor vi kan sitte på under intervjuet. Det viser seg å bli en utfordring. Fysioterapeutene her er vant til å jobbe sene ettermiddager. Korridorene er lange og trange, og kontorene små. Jeg ser på fotografen og på lasset med teknisk utstyr han har med seg. Han trenger lys og plass, sier han. Og letingen fortsetter.
Klokken går, og jeg har enda ikke sett noe til Tiegs, psykomotorikeren. Siden jeg har samme faglige bakgrunn, vet jeg at behandlingstimene som regel blir lange. Men Tiegs blir omsider ledig, og da inviterer hun oss inn til seg på sitt kontor.
- Jeg har nok tre-fire pasienter med langvarige ryggsmerter i løpet av en dag, om ikke flere, sier Vadem.
Tiegs har servert kaffe, og de to kollegene sitter på hennes behandlingsbenk.
To retninger
Vadem har ti års erfaring som behandler. Han utdannet seg til fysioterapeut i 2011. Senere tok han utdanning i kognitiv terapi, og øverst på CV-en står det manuellterapeut. Han forteller at han lenge har vært interessert i uspesifikke ryggsmerter som klinisk problemstilling.
- Men enhver pasient som kommer inn, uavhengig av problematikk, er selvfølgelig velkommen, understreker han.
Tiegs har valgt en annen retning. Etter først å ha blitt naprapat satte hun seg på nytt på skolebenken for å bli fysioterapeut. Hun tok kurs i psykososial medisin på Karolinska Institutt i Stockholm. Senere forsto hun at det var psykomotorisk fysioterapeut hun måtte bli. Tiegs har også tatt utdanning i kognitiv terapi. Mange av pasientene hennes har vondt i ryggen.
- Pasientene presenterer gjerne sine ryggsmerter under en annen fane, forteller hun.
- De kan for eksempel ha sammensatt smerteproblematikk med diagnoser som fibromyalgi eller migrene. Noen kommer med diagnosen helseangst og tror ryggsmertene kan være tegn på alvorlig sykdom.
Med MR-bildet i hånden
Når pasientene henvender seg til manuellterapeuten, har de ofte en forståelse av at smertene har en klar mekanisk årsak.
- De henvender seg ofte med MR-bildet i hånda, sier Vadem.
Og fortsetter:
- Det er ikke alltid det er så spesifikt og endimensjonalt som bildene gir inntrykk av, og som pasienten derfor har en forståelse av når de kommer til den første avtalen. I slike tilfeller er det ofte en litt lengre vei å gå, for å få pasienten «med på laget
