Vi vil jo gjerne tro at dette internasjonale livet er enkelt. Vi anser oss som verdensborgere, som bereiste og åpne for andre kulturer. Vi spiser rå fisk med pinner, konsumerer kultur fra hele verden og ikler oss klær påvirket av street fashion i verdens storbyer. Men er vi så like som vi tror? Er det så enkelt å hoppe til et helt nytt habitat?
Flere av artikkelforfatterne i dette nummeret diskuterer utfordringer ved å skulle tilpasse seg andre kulturer, en problemstilling stadig flere kjenner på kroppen. Psykolog Jøri Gytre Hoverak skriver at opp mot 50 prosent av norske arbeidstakere på oppdrag i utlandet avbryter sine kontrakter. Kulturelle tilpasningsvansker nevnes som en av de viktigste årsakene til både avbrutte utenlandsopphold samt at mange faktisk takker nei til å reise ut.
Hvor vi er oppvokst og hvor vi kommer fra preger altså dypt hvem vi er, og dermed hvordan vi møter andre. Et reflektert syn på vår egne kulturelle normer vil gjøre det enklere å møte folk fra andre kulturer - både når vi reiser ut selv, og når vi tar imot andre her hjemme.
I artikkelen «Verdens strengeste? Sosiale normer i Norge» har forskerne Michele J. Gelfand og Vidar Schei sett på nettopp hvordan Norge kan sammenliknes med andre land. De konkluderer med at Norge plasserer seg helt i toppen av listen for land med strenge, sosiale normer. Overraskende nok står vi der sammen med Pakistan, Malaysia, India, Singapore, Sør-Korea - land vi i utgangspunktet føler lite kulturelt fellesskap med.
Det viser kanskje også hvorfor mange kan føle det overraskende arbeidskrevende å skulle flytte til land geografisk nært oss, som føles så kjent? Men det er arbeidet verdt. Det å jenke seg til hverandre krever innsats fra begge sider, men åpner likevel alltid nye dører. Noen av vikingene valgte å bli boende etter sine tokt. De måtte lære de nye kulturelle kodene, men til gjengjeld åpnet det seg en ny verden.
