AddToAny

Lønnsomt samfunnsansvar

- dokumentasjon, suksesskriterier og fremgangsmåte Brundtland-rapporten Our Common Future satte begrepet bærekraftig utvikling på agendaen for over 30 år siden.
Siden det har vi snakket mer og mer om samfunnsansvar og miljøforhold, samtidig som jordas tilstand bli stadig dårlige. Klimaproblematikken er for eksempel en av våre største utfordringer, og bare der har det vært en vekst i klimagass utslipp på mer enn 50% prosent (CO2 ekvivalenter) fra 1986-2012 1.

Gjennom de siste 30 årene har det vært stadig mer skremselspropaganda om at vi ødelegger jorda, og, basert på resultatene, kan vi se at denne propaganda ikke har virket. Bærekraftig utvikling er et kollektivt ansvar, og problemet med et kollektivt ansvar er at det ikke motiverer enkelt personer til å ta grep. Å oppføre seg mer bærekraftig og mer ansvarlig, er ofte forbundet med negative konsekvenser - mindre reising, mindre forbruk og liknende. Vi unnskylder oss med at det har ikke noe effekt om vi som enkeltpersoner oppfører oss mer bærekraftig, og dermed er det få som endrer adferd.

«there is no point in making moral demands. People will not do something on this scale because they care about others, even including their own more remote descendants. They mostly care rather too much about themselves for that.» 2

Kollektive utfordringer krever kollektive tiltak. Mange av dagen bærekraftighetsutfordringer må derfor løses av myndigheter. Små tiltak fra myndigheters side kan ha stor effekt i samfunnet. Innføring av plastpose avgift på 15 cent i Irland førte til reduksjon i forbruk av plastposer fra 328 til 21 per person 3.

Samtidig som det er behov for offentlige tiltak for bærekraftig utvikling, er kanskje tiltak fra bedrifters side minst like viktige. Siden begrepet Corporate Social Responsibility (CSR), på norsk bedriftens samfunnsansvar, ble lansert, har hovedfokus ligget på at bedrifter må ta mer hensyn til miljø og sosiale forhold. Mange bedrifter har prøvd dette, men siden disse aktivitetene ofte har vært knyttet til økt kostnad, har de ikke alltid vært like lønnsomme. For at bedrifter skal operere mer samfunnsansvarlig er det nødvendig at dette blir basert på verdiskapning og lønnsomhet. I denne utgaven av Magma er nettopp dette tema; lønnsomt samfunnsansvar. Tema vil bli belyst fra ulike ståsteder.

I artikkelen Er samfunnsansvar lønnsomt? dokumenterer Jacob Utgård at samfunnsansvar har en positiv, men moderat effekt på økonomiske resultater. Funnene er basert på gjennomgang av metaanalyser av andre studier. Dette er en fin start på en utgave der fokus nettopp er på lønnsomt samfunnsansvar.

En utfordring for at bedriftens satsing innen samfunnsansvar er at satsingen ofte ikke har hatt noe overliggende plan eller strategi innen feltet. Mange bedrifter setter for eksempel likhetstegn mellom samfunnsansvar og filantropi. I artikkelen Hvordan vinne kundenes tillit gjennom samfunnsansvar? påpeker forfatterne Kristine Moen, Vebjørn Varlig og Line Lervik-Olsen viktigheten at bedriften samfunnsansvars aktiviteter må relateres direkte til bedriftens kjernekompetanse dersom den skal ha positiv effekt på kundenes oppfatning av selskapets velvilje og integritet.

Et sentralt begrep knyttet til samfunnsansvar er kommunikasjon. Mange bedrifter arbeider aktivt med å formidle hvor samfunnsansvarlige de er, og da er media raske til å finne eksempler på det motsatte. Men, kommunikasjon er ikke bare fra bedrift til samfunnet eksternt. Det bedriften kommuniserer om seg selv, eller media kommuniserer om bedriften, har innvirkning internt på de ansatte og deres oppfatning av egen arbeidsplass og motivasjon. I artikkelen Selvoppfyllende profetier og selvforføring: Ekspressiv CSR som organisasjonsutvikler viser Øyvind Hagen hvordan ekstern kommunikasjon kan være drivkraft for organisasjonsutvikling gjennom selvoppfyllende profetier og selvforføring.

Internasjonalisering var i mange år fokus på import og eksport av produkter. Lokal mat og kultur var av mindre interesse. I tråd med fokus på bærekraftig utvikling, er vi blitt stadig mer opptatt av lokale forhold. Mulige konsekvenser av klimaendringer, som ekstremvær og oversvømmelser, har gjort oss mer engasjert i nærmiljøet. Noe av dette er kanskje bakgrunnen for økt fokus på og interesse for lokal kultur og lokal mat. I sin artikkel Retrovasjon - innovasjon med utspring i tradisjon i matbransjen, utvikler Gunhild Wedum og Atle Haugen det begrepsmessige innholdet retrovasjon i matbransjen. De presenterer seks egenskaper ved nye eller forberedende kundetilbud som kjennetegner retrovasjon av lokalmat.

I oktober ble amerikaneren Richard H. Thaler tildelt nobelprisen i økonomi. Han forsker innen atferdsøkonomi, og hva som skal til for å endre vår atferd til mer miljø- og sosial ansvarlig uten at det føles som noe negativt. Begrepet for dette er «nudge» eller «dult» på norsk. I artikkelen Dulting - endringer i bærekraftig retning med god endringsledelse ser jeg på hvor kreative ideer innen dulting kommer fra, og hvordan disse er gått fra ide til implementering. Gjennom Kotters 8-stegs modell for endring, ser vi i praksis hvordan dette har foregått, som igjen kan inspirere andre bedrifter til tilsvarende.

Som artikler i denne utgaven av Magma dokumenterer, lønner samfunnsansvar seg for bedrifter dersom det blir gjort på riktig måte. For å dokumentere verdiskapning og lønnsomhet, må innsats og resultat måles. Ordtaket «you cannot manage what you do not measure» er helt sentralt innen bedrifters samfunnsansvar. Bedrifter må i større grad måle effekten av sitt samfunnsansvar fra et økonomisk perspektiv. For å illustrere hvordan slik måling kan utføres, presenterer vi seks bedriftseksempler som beskriver konkrete tiltak som innebærer lønnsomt samfunnsansvar. De konkrete eksemplene fra Nordic Choice Hotels, NorgesGruppen, Hydro, DnB, Telenor og NHO, er eksempler på hvordan samfunnsansvarlige prosjekter er kommet i gang, og det samfunns- og økonomisk resultatet som kommer ut av disse initiativene.

Basert på fakta og beskrivelser av konkrete fremgangsmåter, håper jeg denne utgaven av Magma kan inspirere bedrifter til å arbeide med samfunnsansvar som en verdiskapende og lønnsom aktivitet. Lykke til.

1:http://www.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/PrintPa...

2: Why the world faces climate chaos, Martin Wolf, 12. mai 2013, ft.com

3: Ireland Department of the Environment, Community and Local Government 2007

Gå til mediet

Flere saker fra Magma

Magma 28.02.2024
Det er det store spørsmålet etter rapporten fra Klimautvalget 2050. Utvalget anbefaler full stans i leting etter olje og gass i nye områder. Men det blir ikke dagens regjering som vedtar en solnedgangsmelding for norsk petroleumssektor.
Magma 28.02.2024
Vinylplatene har for lengst gjenvunnet hylleplass i stua hos musikkelskerne. Nå er også CD-platene på vei tilbake inn i varmen, takket være Christer Falck og hans folkefinansiering.
Magma 28.02.2024
Digitaliseringen i offentlig sektor fører ofte med seg store IT-systemer som utvikles og driftes av mange team, ofte ved å benytte smidige utviklingsmetoder. I slike storskala settinger er god koordinering avgjørende på grunn av avhengigheter mellom teamene som kan senke farten og kvaliteten på leveransene.
Magma 28.02.2024
I dag gjennomføres stadig mer av IT-utviklingen i offentlig sektor ved hjelp av smidige (agile) metoder.
Magma 28.02.2024

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt