Magma
06.08.2025
Denne studien undersøker hvordan norske virksomheter tilpasser seg den nye kvoteringsreguleringen for styrer, som ble innført fra og med 2025 og gradvis skal gjelde for nærmere 20 000 selskaper fram mot 2028.
... Ved hjelp av registerdata fra Foretaksregisteret og Regnskapsregisteret analyseres effekten av reguleringen i første trinn, der selskaper med over 100 millioner i inntekter ble pålagt krav om kjønnsbalanse i styrene. Studien finner at kvinneandelen i styrer har økt betydelig, men at en del virksomheter tilsynelatende forsøker å omgå kravet ved å redusere styrestørrelsen til ett eller to medlemmer, som er unntatt fra reguleringen. Det er også betydelige variasjoner i tilpasning etter bransje og geografi. Resultatene viser at reguleringen har hatt en merkbar effekt, men også utilsiktede konsekvenser. Innledning
Fraværet av kvinner i toppledelsen, også i privat sektor, har fått betydelig oppmerksomhet fra både politisk hold og blant interesseorganisasjoner de siste 20 årene. I Norge har vi allerede kjønnskvotering for styresammensetning i allmennaksjeselskaper (ASA) og i statlige og interkommunale selskaper. ASA-loven, som trådte i kraft i 2003, har vakt stor nasjonal og internasjonal interesse, men omfatter i realiteten et svært begrenset antall selskaper - nå er antallet under 200 virksomheter. Den begrensede rekkevidden av loven og den manglende utviklingen i kjønnsbalanse i styrer utenfor ASA-sektoren har i senere tid fått økt oppmerksomhet (se f.eks. CORE, 2024 og Bertrand et al., 2019). Dette har bidratt til en bred politisk enighet om behovet for å utvide bruken av kjønnskvotering, en enighet som også har fått støtte fra aktører som LO og NHO (Nærings- og fiskeridepartementet, 2023a).
I 2023 ble det vedtatt en ny kvoteringsregulering med mål om å styrke kjønnsbalansen i styrer. Reguleringen omfatter flere selskapsformer, herunder aksjeselskaper (AS), borettslag, ansvarlige selskaper, samvirkeforetak og kommandittselskaper. Innføringen skjer trinnvis i perioden fra utgangen av 2024 til juni 2028, og det er anslått at rundt 20 000 virksomheter vil omfattes av de nye kravene (Nærings- og fiskeridepartementet, 2023b). Når reguleringen er fullt implementert i 2028, skal selskaper med mer enn 50 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter og over 30 ansatte ha minst 40 prosent representasjon av hvert kjønn i styret. Implementeringen starter med de største virksomhetene og følger deretter en trinnvis modell basert på inntektsnivå og antall ansatte:
? Trinn 1: Foretak med mer enn 100 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter (innen 31. desember 2024) ? Trinn 2: Foretak med flere enn 50 ansatte; samvirkeforetak og boligbyggelag med mer enn 500 medlemmer eller andelseiere; stiftelser som er næringsdrivende eller har utdeling som formål, eller der en offentlig myndighet velger minst ett styremedlem (innen 30. juni 2025) ? Trinn 3: Foretak med flere enn 30 ansatte (innen 30. juni 2026) ? Trinn 4: Foretak med mer enn 70 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter (innen 30. juni 2027) ? Trinn 5: Foretak med mer enn 50 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter (innen 30. juni 2028) Kvoteringsregulering vært benyttet i over 20 år for å fremme kjønnsbalanse i styrer, kanskje særlig kjent fra ASA-selskaper. Forskning på implementeringen i ASA-styrene viser at virksomheter responderte ulikt på kravene, og at reguleringen resulterte i tilsiktede endringer, men også fikk utilsiktede konsekvenser. Det er uklart hvor omfattende endringer som kreves blant de virksomhetene som nå omfattes av ordningen, og hvilke typer virksomheter som berøres, med hensyn til bransjetilhørighet og geografisk plassering.
Formålet med denne studien er å kartlegge hvordan virksomheter som omfattes av kvoteringsreguleringen i trinn 1, tilpasser seg, og hvorvidt det er forskjeller knyttet til bransjer og beliggenhet.
Vi bruker data om virksomheter og styremedlemmer fra 2024 og 2025 for å kartlegge hvordan styrene har endret seg etter at første trinn av kvoteringsreguleringen trådte i kraft. I tillegg sammenligner vi endringene i styrene til virksomheter som faller innenfor ordningen i trinn 1, med de som ikke er omfattet av ordningen i denne runden. I våre analyser ser vi dermed på endringer fra 2024 til 2025 i virksomhetene som ble inkludert i trinn 1, og vi sammenligner disse endringene med endringer i styresammensetning i virksomheter som ikke er inkludert i første runde av implementeringen. Vi nyanserer analysene ved å se på om det er forskjeller i kjennetegn som virksomhetenes bransje og beliggenhet med tanke på hvordan de tilpasser seg ordningen.
Denne artikkelen bidrar med kunnskap om hvor mange virksomheter som er berørt av den nye kvoteringsreguleringen i de forskjellige trinnene, samt hvordan de berørte virksomhetene i trinn 1 responderer etter innføringen av en lovendring hvor tidsperspektivet for implementering har vært kort (lov vedtatt i 2023 og innført i 2024). Dette kan også gi noen indikasjoner på hva vi kan vente oss i senere trinn av implementeringen, som varer frem til juni 2028, samt peke på eventuelle tilsiktede og utilsiktede konsekvenser.
Teori og tidligere studier
Norge var i 2003 det første landet i verden til å innføre kvoteringsreguleringer som også berørte private virksomheter, noe som resulterte i det som er beskrevet som en snøballeffekt (Machold et al., 2013), det vil si at andre land fulgte etter. Det er imidlertid store forskjeller mellom land i hvilke typer selskaper som er berørt, selve reguleringen knyttet til mål (f.eks. 40 prosent) og om manglende kjønnsbalanse kan sanksjoneres (Mensi-Klarbach & Seierstad, 2020).
I Norge var det en implisitt forventning om at kvoteringsregulering i ASA-styrer ville styrke kvinners posisjon i næringslivet, at man ville få flere kvinner i styrer også i andre typer selskaper og i toppledelsen generelt. Dette har i liten grad skjedd (CORE, 2024; Seierstad et al., 2021; Wang & Kelan, 2013). Tidligere studier (f.eks. Goldeng og Seierstad, 2020) har sett på kvinneandelen i styrene i ulike foretaksformer før kvoteringsreguleringen, det vil si kvinneandelen før de nye kravene ble innført, og fant at kvinneandelen varierte med foretaksform, fra i underkant av 20 prosent i AS-styrer til mer enn 35 prosent i samvirkestyrer.
Det norske arbeidsmarkedet er både vertikalt og horisontalt segregert på kjønn. Det er store forskjeller knyttet til kjønnsbalanse i ledende stillinger, mellom bransjer og selskapsformer (CORE, 2024; Goldeng og Burki, 2021). Dette kan påvirke lønns- og karriereutviklingen, gi dårlig utnytting av talenter og føre til skjev maktfordeling i arbeidslivet. Basert på forskning på kvoteringsregulering for ASA-selskapene som ble vedtatt i 2003 og innført i 2006-2008, vet vi at selskaper valgte å tilpasse seg på forskjellige måter. Noen rekrutterte kvinnelige styremedlemmer for å oppnå kjønnsbalanse, mens en del selskaper omregistrerte virksomheten i implementeringsperioden slik at de ikke lenger var omfattet av reguleringen (Heidenreich & Storvik, 2010). Vi vet også at noen få kvinner fikk mange ASA
Gå til medietFraværet av kvinner i toppledelsen, også i privat sektor, har fått betydelig oppmerksomhet fra både politisk hold og blant interesseorganisasjoner de siste 20 årene. I Norge har vi allerede kjønnskvotering for styresammensetning i allmennaksjeselskaper (ASA) og i statlige og interkommunale selskaper. ASA-loven, som trådte i kraft i 2003, har vakt stor nasjonal og internasjonal interesse, men omfatter i realiteten et svært begrenset antall selskaper - nå er antallet under 200 virksomheter. Den begrensede rekkevidden av loven og den manglende utviklingen i kjønnsbalanse i styrer utenfor ASA-sektoren har i senere tid fått økt oppmerksomhet (se f.eks. CORE, 2024 og Bertrand et al., 2019). Dette har bidratt til en bred politisk enighet om behovet for å utvide bruken av kjønnskvotering, en enighet som også har fått støtte fra aktører som LO og NHO (Nærings- og fiskeridepartementet, 2023a).
I 2023 ble det vedtatt en ny kvoteringsregulering med mål om å styrke kjønnsbalansen i styrer. Reguleringen omfatter flere selskapsformer, herunder aksjeselskaper (AS), borettslag, ansvarlige selskaper, samvirkeforetak og kommandittselskaper. Innføringen skjer trinnvis i perioden fra utgangen av 2024 til juni 2028, og det er anslått at rundt 20 000 virksomheter vil omfattes av de nye kravene (Nærings- og fiskeridepartementet, 2023b). Når reguleringen er fullt implementert i 2028, skal selskaper med mer enn 50 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter og over 30 ansatte ha minst 40 prosent representasjon av hvert kjønn i styret. Implementeringen starter med de største virksomhetene og følger deretter en trinnvis modell basert på inntektsnivå og antall ansatte:
? Trinn 1: Foretak med mer enn 100 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter (innen 31. desember 2024) ? Trinn 2: Foretak med flere enn 50 ansatte; samvirkeforetak og boligbyggelag med mer enn 500 medlemmer eller andelseiere; stiftelser som er næringsdrivende eller har utdeling som formål, eller der en offentlig myndighet velger minst ett styremedlem (innen 30. juni 2025) ? Trinn 3: Foretak med flere enn 30 ansatte (innen 30. juni 2026) ? Trinn 4: Foretak med mer enn 70 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter (innen 30. juni 2027) ? Trinn 5: Foretak med mer enn 50 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter (innen 30. juni 2028) Kvoteringsregulering vært benyttet i over 20 år for å fremme kjønnsbalanse i styrer, kanskje særlig kjent fra ASA-selskaper. Forskning på implementeringen i ASA-styrene viser at virksomheter responderte ulikt på kravene, og at reguleringen resulterte i tilsiktede endringer, men også fikk utilsiktede konsekvenser. Det er uklart hvor omfattende endringer som kreves blant de virksomhetene som nå omfattes av ordningen, og hvilke typer virksomheter som berøres, med hensyn til bransjetilhørighet og geografisk plassering.
Formålet med denne studien er å kartlegge hvordan virksomheter som omfattes av kvoteringsreguleringen i trinn 1, tilpasser seg, og hvorvidt det er forskjeller knyttet til bransjer og beliggenhet.
Vi bruker data om virksomheter og styremedlemmer fra 2024 og 2025 for å kartlegge hvordan styrene har endret seg etter at første trinn av kvoteringsreguleringen trådte i kraft. I tillegg sammenligner vi endringene i styrene til virksomheter som faller innenfor ordningen i trinn 1, med de som ikke er omfattet av ordningen i denne runden. I våre analyser ser vi dermed på endringer fra 2024 til 2025 i virksomhetene som ble inkludert i trinn 1, og vi sammenligner disse endringene med endringer i styresammensetning i virksomheter som ikke er inkludert i første runde av implementeringen. Vi nyanserer analysene ved å se på om det er forskjeller i kjennetegn som virksomhetenes bransje og beliggenhet med tanke på hvordan de tilpasser seg ordningen.
Denne artikkelen bidrar med kunnskap om hvor mange virksomheter som er berørt av den nye kvoteringsreguleringen i de forskjellige trinnene, samt hvordan de berørte virksomhetene i trinn 1 responderer etter innføringen av en lovendring hvor tidsperspektivet for implementering har vært kort (lov vedtatt i 2023 og innført i 2024). Dette kan også gi noen indikasjoner på hva vi kan vente oss i senere trinn av implementeringen, som varer frem til juni 2028, samt peke på eventuelle tilsiktede og utilsiktede konsekvenser.
Teori og tidligere studier
Norge var i 2003 det første landet i verden til å innføre kvoteringsreguleringer som også berørte private virksomheter, noe som resulterte i det som er beskrevet som en snøballeffekt (Machold et al., 2013), det vil si at andre land fulgte etter. Det er imidlertid store forskjeller mellom land i hvilke typer selskaper som er berørt, selve reguleringen knyttet til mål (f.eks. 40 prosent) og om manglende kjønnsbalanse kan sanksjoneres (Mensi-Klarbach & Seierstad, 2020).
I Norge var det en implisitt forventning om at kvoteringsregulering i ASA-styrer ville styrke kvinners posisjon i næringslivet, at man ville få flere kvinner i styrer også i andre typer selskaper og i toppledelsen generelt. Dette har i liten grad skjedd (CORE, 2024; Seierstad et al., 2021; Wang & Kelan, 2013). Tidligere studier (f.eks. Goldeng og Seierstad, 2020) har sett på kvinneandelen i styrene i ulike foretaksformer før kvoteringsreguleringen, det vil si kvinneandelen før de nye kravene ble innført, og fant at kvinneandelen varierte med foretaksform, fra i underkant av 20 prosent i AS-styrer til mer enn 35 prosent i samvirkestyrer.
Det norske arbeidsmarkedet er både vertikalt og horisontalt segregert på kjønn. Det er store forskjeller knyttet til kjønnsbalanse i ledende stillinger, mellom bransjer og selskapsformer (CORE, 2024; Goldeng og Burki, 2021). Dette kan påvirke lønns- og karriereutviklingen, gi dårlig utnytting av talenter og føre til skjev maktfordeling i arbeidslivet. Basert på forskning på kvoteringsregulering for ASA-selskapene som ble vedtatt i 2003 og innført i 2006-2008, vet vi at selskaper valgte å tilpasse seg på forskjellige måter. Noen rekrutterte kvinnelige styremedlemmer for å oppnå kjønnsbalanse, mens en del selskaper omregistrerte virksomheten i implementeringsperioden slik at de ikke lenger var omfattet av reguleringen (Heidenreich & Storvik, 2010). Vi vet også at noen få kvinner fikk mange ASA
