Det var derfor banebrytande då pedagogen Kristiane Skjerve i 1916 gav ut ei handbok for jenter om kropp og seksualitet. Boka var medisinsk objektiv, kunnskapsorientert og ho oppmoda til likeverd mellom kjønna.
Nettopp fordi boka har blitt såpass lite hugsa av ettertida, ønskte Øystein Skundberg å skrive om forfattaren og om betydninga boka fekk for samtida. Forskaren fortel at sosialhygiene blei eit viktig tema mot slutten av 1800-talet. For mens kjønnssjukdommar, prostitusjon, overgrep og uønskt graviditet sette sine preg på samfunnet, blei det etter kvart større merksemd på folkehelse og hygiene.
På ein måte erstatta sosialhygienen den kristne moralen.
- Ein hadde på denne tida gjort fleire viktige medisinske oppdagingar, som førte til at folk fekk tiltru til fagmedisinen. Derfor kan det hende at aksepten for objektiv kunnskap om kropp og seksuell helse auka. Sosialhygienen innebar å spreie mest mogleg kunnskap om seksualitet av omsyn til samfunnet. På ein måte erstatta sosialhygienen den kristne moralen, fortel Skundberg.
Det var kanskje dette som gjorde at Sundhetslære for unge kvinder blei såpass akseptert, og til og med støtta av medisinarar og pedagogar. Boka blei trykt opp i fleire opplag, og omsett til alle nordiske språk.
Starta skrivekonkurranse
Det starta med kvinnesakspioneren Katti Anker Møller. Ho meinte at jenter måtte få informasjon om prevensjon, sex og kropp, slik at dei ikkje blei tvungne inn i ekteskap eller ut i prostitusjon. Møller tok derfor initiativet til ein skrivekonkurranse i 1912, på vegner av Norske Kvinders Nastionalråd (NKN).
Kristiane Skjerve, som på den tida hadde emigrert frå Gausdal til California, vann konkurransen med boka Sundhetslære for unge kvinder.
- Ei handbok i seksualitet for jenter var noko heilt nytt. Før denne hadde temaet vore tilslørt og innpakka, noko jenter ikkje trengde å vite om før på bryllaupsnatta.
Møller måtte slåst internt i NKN for å få boka gitt ut, sidan mange medlemmar meinte at boka kunne skade kvinnekampen. Men ho visste at jenter hadde eit seksualliv, sjølv om dei ikkje visste noko om korleis bli mødrer, eller korleis forhindre å bli det. At Møller kritiserte dette synet, var svært kontroversielt.
- Kvinner hadde nettopp fått røysterett, og dei Castbergske barnelovane sikra arverett til barn fødde utanfor ekteskap. Men samfunnet var sterkt kjønnsdelt,