Fagpressenytt

Andreas Dybesland Rosenberger, PT., MSc., spesialist i nevrologisk fysioterapi, senterleder for Nevromuskulært Kompetansesenter, Universitetssykehuset Nord-Norge HF.
Marianne Eliassen, PT., PhD., førsteamanuensis ved master i helsefaglig utviklingsarbeid, Institutt for helse og omsorgsfag, UiT Norges arktiske universitet.
Marit Sørvoll, PT., PhD., førsteamanuensis ved master i fysioterapi, studieretning nevrologisk fysioterapi, Institutt for helse- og omsorgsfag, UiT Norges arktiske universitet.
Synne Garder Pedersen, PT., PhD., spesialist i nevrologisk fysioterapi, seksjon for fysioterapi, rehabiliteringsavdelingen, Universitetssykehuset Nord-Norge HF.
Ellen Arntzen, PT., PhD., spesialist i nevrologisk fysioterapi, Kongsgården fysioterapi AS/forsker for Nordlandssykehuset HF/ førsteamanuensis ved master i helsevitenskap, Nord universitet, Bodø.

Fagkronikker vurderes av fagredaktør. Ingen interessekonflikter oppgitt.

I Fysioterapeuten nr. 4/21 (1) kan vi lese fagessayet «Den gylne middelvei innen nevrologisk fysioterapi» av Joakim Halvorsen, Martin Hellevik og Jennifer Moore. Forfatterne kritiserer mange fysioterapeuter for å vandre trygt på den «gylne middelvei», mens andre kaster faglige håndgranater mot hverandre. Fysioterapeuter mistenkes videre av forfatterne for å bruke «tradisjonelle og mindre effektive behandlingsmetoder» og for å holde fast ved «tidligere vedtatte sannheter» som dermed begrenser pasientene og fratar dem muligheter. Som fagpersoner opplever vi at fagessayet framstiller provoserende antakelser om fysioterapeuters faglige integritet, og vi skulle heller ønsket oss en debatt der vi snakker med hverandre om nevrologisk fysioterapi. Vi vil likevel applaudere forfatterne for sitt ønske om å heve kvaliteten i nevrologisk fysioterapi. Essayet framstår dog såpass unyansert at vi ønsker å stille spørsmål ved forfatternes fremstilling av kunnskapsbasert praksis, der oppfølging av pasienter er beskrevet som konseptstyrt og kun oppnår legitimitet dersom de har bevist sin effekt gjennom randomiserte kontrollerte forsøk.
I det følgende vil vi ta for oss disse spørsmålene med et ønske om å belyse at nevrologisk fysioterapi er et komplekst fagfelt som forutsetter mangefasettert kunnskap og avanserte kliniske ferdigheter for å kunne gi pasientene god og individualisert oppfølging.

Hva er kunnskapsbasert praksis?
Debatten om hva kunnskapsbasert praksis er, og ikke er, var het på slutten av 90-tallet og har gjennom de siste tiårene vært utgangspunktet for utviklingen av en samlende forståelse av begrepet som omfatter forskningsbasert kunnskap, erfaringskunnskap og brukerkunnskap i en gitt kontekst (Figur 1) (2). I nevrologisk fysioterapi innebærer dette å integrere de ulike kunnskapskildene i faglige avgjørelser for å ivareta pasientenes individuelle utfordringer på en mest mulig hensiktsmessig og effektiv måte (3). Det er derfor ikke revolusjonerende når Halvorsen og medforfattere hevder at nevrologisk fysioterapi skal være kunnskapsbasert, men i deres fremstilling framgår det at innhold i praksis hovedsakelig skal styres av forskningsbasert kunnskap. Særlig viser de til et knippe utvalgte randomiserte kontrollerte forsøk når de leter etter «evidens» for de «aktive ingrediensene» i nevrologisk fysioterapi. En slik snever forståelse av kunnskapsbasert praksis vil ikke være tilstrekkelig for helhetstenkning og individualisering - grunnprinsipper i fysioterapi med internasjonal konsensus (4,5).
For å kunne tilrettelegge behandling som adresserer den spesifikke pasientens funksjonsproblem, er det helt essensielt å invitere pasienten inn som en aktiv part i valg og progresjon av behandling. Det framstår derfor underlig å fremheve Bertr