«Du sier at dere er gift. Kan du bevise det?» Slike og liknende svært nærgående spørsmål kan en utreder være nødt til å stille, når banken mistenker at kunde n er utsatt for bedrageri.
I den andre enden av telefonlinjen sitter et menneske i krise. Kanskje har han eller hun hatt en liten mistanke om at «kjæresten», med et stadig behov for penger, ikke er helt det vedkommende har gitt seg ut for å være. Kanskje kommer telefonen fra banken som lyn fra klar himmel. Uansett kommer oppringningen på et tidspunkt kunden opplever som kritisk: En pengeoverføring til utlandet blir stanset. Det skaper «alvorlige vanskeligheter» for den som skulle hatt pengene. Kundens reaksjon er deretter.
STOLER PÅ SVINDLEREN
- De har ofte større tillit til bedrageren, som de har hatt mye kontakt med over lang tid, enn de har til banken sin, sier Desiree Davidsen i DNBs Financial Cyber Crime Center (FC3).
FEM MILLIARDER: I 2018 ble DNB og bankens kunder forsøkt bedratt for til sammen en milliard kroner. Totalt for landet anslås tallet til mellom tre og fem milliarder kroner. Banken ser det som en del av sitt samfunnsansvar å stoppe penger som ellers ville gått til kriminelle organisasjoner. Fra venstre utreder Desiree Davidsen og leder Terje A. Fjeldvær i DNBs Financial Cyber Crime Center (FC3).
Håp om kjærlighet og håp om raske penger er det som gjør at flest går i fella. Inntrykket som er dannet, om at man burde luktet lunta, og at det kun er egen naivitet som gjør at man lar seg lure, er misvisende:
- Det finnes et bedrageri for alle. Det kan skje med meg, det kan skje med deg. Det handler om hv