Fysioterapeuten
30.10.2017
Tenk deg at du er ute på tur med en gruppe barn. Plutselig ligger vanndammen der og frister. Barna vil løpe i vanndammen, ikke gå utenom - slik du foreslår.
Mens den voksne roper ut om fare for forkjølelse og manglende skift, vil barna utforske vannet og har ingen tanke om at de blir våte på bena. Du løfter et barn vekk fra vanndammen, barnet protesterer og sklir ut av hendene dine. Der og da er du ikke i tvil om hva barnet vil, og at barnets vilje er kroppslig.
Introduksjon
Valg av faglig og teoretisk utgangspunkt
Et utdrag fra definisjon av fysioterapi fra Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) er som følger: «Fysioterapeutens kunnskapsfelt er kropp, bevegelse og funksjon»1. At fysioterapeuter har «kroppen som kunnskapsfelt», gir som premiss at fysioterapeuter har til felles at de berører og berøres av andre menneskers kropper, og at relasjonen mellom fysioterapeuter og pasienter involverer begges kroppslige subjektivitet. Vi skal vise hva vi mener med dette, ved å plassere artikkelen
1 https://fysio.no/Hva-er-fysioterapi/Hva-er-fysioterapi-utdypet.
2 Dette gjør vi imidlertid i en større teoretisk-empirisk artikkel vi arbeider med.
3 http://criticalphysio.net/. Nettverket ble dannet i 2012 etter initiativ fra professor David Nichols og består av 550 medlemmer fra 30 ulike land.
i en tradisjon sammen med flere fysioterapeuter som har arbeidet med teoretiske forståelser av kroppen. For denne artikkelens formål har vi basert oss på et utvalg litteratur for å underbygge våre resonnement, og ikke foretatt et systematisk litteratursøk2. Vi trekker imidlertid inn et utvalg av forskningen der fysioterapeuter har kritisert et objektivt og naturvitenskaplig syn på kroppen (1-7).
Interessen for fysioterapi som relasjonell praksis kommer også til uttrykk gjennom forskningen medlemmene i organisasjonen
The Critical Physiotherapy Network (CPN)
arbeider med3. Forskerne fra dette nettverket utfordrer «mainstream» i fysioterapitradisjonen (8). «Rethinking body» og «critical theory reflection», «embodyment» og «the lived body» er uttrykksmåter en møter her.
Fra 1980-tallet ble kroppen utforsket som et teoretisk grunnlagsproblem i fysioterapi, og flere fysioterapeuter klargjorde at hvilken teori om kroppen en baserer sin yrkesutøvelse på, synliggjør et grunnvilkår for å arbeide sammen med andre mennesker (9). Startpunktet og enigheten om at fysioterapeuter har «kroppen som kunnskapsfelt» (jfr. NFF), har inspirert oss til å problematisere en side ved dette som har vært mindre omtalt; det å være tilstede overfor den andre her og nå. For å utdype dette har vi valgt et fagområde av fysioterapien som en case; nemlig barn. En grunn er at det ved flere studiesteder har vokst frem mastergrader i fysioterapi med mulighet for fordypning barn4. Barnets bevegelser som er rettet av- og mot verden; andre mennesker og ting, viser oss at det barnet vil og kan, før verbalspråket er fullt utviklet, kan uttrykkes med kroppen. Med andre ord: Intensjoner5 er kroppslige. Det gir oss anledning til å gi kroppen en egen betydning, som språkets utgangspunkt, men også som et sted der forhold som ikke sies eller omtales med verbalspråket, blir synlige.
Kropp og språk
Vi betrakter imidlertid ikke bare kroppen som språkets utgangspunkt, men også som bærer av det som gir språket mening for den enkelte: Det er nettopp kroppens manifestasjon i språket som gjør at vi merker at det den andre sier ikke er en generell frase, men noe som hun eller han virkelig mener. Det reiser dermed et særlig interessant forhold mellom den opplevde kroppen og fagspråket om kroppen. Vi tar opp hvordan kroppen er det som kan trygge språket slik at vi kan stole på den meningen som språket gir oss.
Når kroppen ikke er det bærende i språket, fortrenges subjektiviteten fra språket, og språket om oss selv og våre plager blir repro
4 https://uit.no/utdanning/program?p_document_ id=279660, http://fysioterapeuten.no/Aktuelt/Nyheter/Fordypning-i-MUSSP-barn-og-eldre.
5 Intensjoner er et begrep som har vært lagt til «bevisstheten» blant annet hos filosofen Edmund Husserl. Maurice Merleau-Ponty viser imidlertid at det er kroppen som bærer rettetheten mot verden.
duksjon av generell kunnskap. McDougall (10) drøfter dette i arbeidet med pasienter med psykosomatiske lidelser, og beskriver det som en tilstand hvor pasienten lider av normalitet. Skårderud (11) og Løkke (12) peker på det samme i behandlingen av flinke jenter med spiseforstyrrelser, og førstnevnte beskriver det som en tilstand der ordene går på tomgang.
Kristeva (13, s. 267) er opptatt av hvordan det kroppslige aspektet i språket (eller det hun kaller semiotiske operasjoner) kan oppmuntres og oppøves når barnet lærer å snakke i de pre-fonologiske stadiene (forut for ordene): De nære andre som snakkingen er rettet mot berøres av og svarer på det som barnet spontant uttrykker og retter seg mot. V
Gå til medietIntroduksjon
Valg av faglig og teoretisk utgangspunkt
Et utdrag fra definisjon av fysioterapi fra Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) er som følger: «Fysioterapeutens kunnskapsfelt er kropp, bevegelse og funksjon»1. At fysioterapeuter har «kroppen som kunnskapsfelt», gir som premiss at fysioterapeuter har til felles at de berører og berøres av andre menneskers kropper, og at relasjonen mellom fysioterapeuter og pasienter involverer begges kroppslige subjektivitet. Vi skal vise hva vi mener med dette, ved å plassere artikkelen
1 https://fysio.no/Hva-er-fysioterapi/Hva-er-fysioterapi-utdypet.
2 Dette gjør vi imidlertid i en større teoretisk-empirisk artikkel vi arbeider med.
3 http://criticalphysio.net/. Nettverket ble dannet i 2012 etter initiativ fra professor David Nichols og består av 550 medlemmer fra 30 ulike land.
i en tradisjon sammen med flere fysioterapeuter som har arbeidet med teoretiske forståelser av kroppen. For denne artikkelens formål har vi basert oss på et utvalg litteratur for å underbygge våre resonnement, og ikke foretatt et systematisk litteratursøk2. Vi trekker imidlertid inn et utvalg av forskningen der fysioterapeuter har kritisert et objektivt og naturvitenskaplig syn på kroppen (1-7).
Interessen for fysioterapi som relasjonell praksis kommer også til uttrykk gjennom forskningen medlemmene i organisasjonen
The Critical Physiotherapy Network (CPN)
arbeider med3. Forskerne fra dette nettverket utfordrer «mainstream» i fysioterapitradisjonen (8). «Rethinking body» og «critical theory reflection», «embodyment» og «the lived body» er uttrykksmåter en møter her.
Fra 1980-tallet ble kroppen utforsket som et teoretisk grunnlagsproblem i fysioterapi, og flere fysioterapeuter klargjorde at hvilken teori om kroppen en baserer sin yrkesutøvelse på, synliggjør et grunnvilkår for å arbeide sammen med andre mennesker (9). Startpunktet og enigheten om at fysioterapeuter har «kroppen som kunnskapsfelt» (jfr. NFF), har inspirert oss til å problematisere en side ved dette som har vært mindre omtalt; det å være tilstede overfor den andre her og nå. For å utdype dette har vi valgt et fagområde av fysioterapien som en case; nemlig barn. En grunn er at det ved flere studiesteder har vokst frem mastergrader i fysioterapi med mulighet for fordypning barn4. Barnets bevegelser som er rettet av- og mot verden; andre mennesker og ting, viser oss at det barnet vil og kan, før verbalspråket er fullt utviklet, kan uttrykkes med kroppen. Med andre ord: Intensjoner5 er kroppslige. Det gir oss anledning til å gi kroppen en egen betydning, som språkets utgangspunkt, men også som et sted der forhold som ikke sies eller omtales med verbalspråket, blir synlige.
Kropp og språk
Vi betrakter imidlertid ikke bare kroppen som språkets utgangspunkt, men også som bærer av det som gir språket mening for den enkelte: Det er nettopp kroppens manifestasjon i språket som gjør at vi merker at det den andre sier ikke er en generell frase, men noe som hun eller han virkelig mener. Det reiser dermed et særlig interessant forhold mellom den opplevde kroppen og fagspråket om kroppen. Vi tar opp hvordan kroppen er det som kan trygge språket slik at vi kan stole på den meningen som språket gir oss.
Når kroppen ikke er det bærende i språket, fortrenges subjektiviteten fra språket, og språket om oss selv og våre plager blir repro
4 https://uit.no/utdanning/program?p_document_ id=279660, http://fysioterapeuten.no/Aktuelt/Nyheter/Fordypning-i-MUSSP-barn-og-eldre.
5 Intensjoner er et begrep som har vært lagt til «bevisstheten» blant annet hos filosofen Edmund Husserl. Maurice Merleau-Ponty viser imidlertid at det er kroppen som bærer rettetheten mot verden.
duksjon av generell kunnskap. McDougall (10) drøfter dette i arbeidet med pasienter med psykosomatiske lidelser, og beskriver det som en tilstand hvor pasienten lider av normalitet. Skårderud (11) og Løkke (12) peker på det samme i behandlingen av flinke jenter med spiseforstyrrelser, og førstnevnte beskriver det som en tilstand der ordene går på tomgang.
Kristeva (13, s. 267) er opptatt av hvordan det kroppslige aspektet i språket (eller det hun kaller semiotiske operasjoner) kan oppmuntres og oppøves når barnet lærer å snakke i de pre-fonologiske stadiene (forut for ordene): De nære andre som snakkingen er rettet mot berøres av og svarer på det som barnet spontant uttrykker og retter seg mot. V
