Til daglig er han fysioterapeut for voksne og eldre i Trondheim kommune, men har gjennom årene behandlet i underkant av ti yngre pasienter med problematikk relatert til CFS/ME. Der skal han ha hatt ansvaret for flere saker hvor pasientene har opplevd betydelig bedring.
Vad Nilsen har tro på en gradvis opptrapping av belastning i behandling.
- «Gradert opptrening» er det tiltaket som går mest igjen i litteraturen. Om man starter rolig og prøver å unngå at «nedturen» blir for stor i etterkant, tror jeg at man kan redusere opplevelsen av behandling som en stressfaktor. Det handler om å gradvis opparbeide tillit heller enn å søke fremgang for fort. Jeg tror mange kan bli overrasket over hvor lite som er nok for disse pasientene, forteller han.
Stoler på ungdommens tilbakemeldinger
For å vite hvor belastende behandlingen oppleves, velger Vad Nilsen å stole på hva ungdommene forteller om sine opplevelser.
- Jeg spør ofte: H va gir deg energi, og hva tar din energi? Forteller pasienten meg at fysioterapi utelukkende er energikrevende, ser jeg det som et klart signal til å roe ned og legge behandlingen på et lavere nivå. Dersom svaret er at fysioterapi «ikke er så ille» eller ligger «midt på treet» over aktiviteter som oppleves belastende, vurderer jeg det som at jeg er på riktig spor, forklarer han.
Kronisk utmattelsessyndromer kjennetegnes ved en uttalt utmattelse som oppstår i etterkant av både mentale og fysiske anstrengelser, ifølge Norsk Helseinformatikk (Nhi.no).
- Er det realistisk å forvente at fysioterapibehandling ikke skal oppleves belastende for pasienten?
- Det krever helt klart energi. Samtidig er jeg av den tro at man er nødt til å bruke noe energi for å få energi. Man kan ikke få økt energi av ingenting. Hvis man tar utgangspunkt i tradisjonell treningsfysiologi, vil en endring alltid være avhengig av et stimulus, forklarer Vad Nilsen.
