Ren Mat
13.03.2018
En åker med hundrevis av feite, fargerike, økologiske snittblomster midt i Oslo, hvem skulle tru? Den vakre Blomsterhagen på Abildsø er ikke bare unik, den er en del av en groende, internasjonal bevegelse som vil ha en mer transparent blomsterbransje.
EN KORT BUSSTUR fra Jernbanetorget tar oss til Abildsø, et boligområde sydøst i Oslo. Her holder Blomsterhagen til mellom blokkleiligheter, gamle Abildsø gård og Østensjøvannet. Det som startet for ni år siden med 200 kvadratmeter med blomster er i dag blitt til fem dekar og en allsidig bedrift.
- Folk synes det er et pussig prosjekt, denne blomsteråkeren midt i Oslo, men vi ser mye glede over at den er her. En åker med blomster er jo et vakkert syn, sier gartner Anja Bruland som startet Blomsterhagen. I 2013 ble Ida Tindeskog med. - Jeg vet ikke helt hvor ideen og motet kom fra, det var vel en slags idé om drømmejobben, og en mulighet til å kombinere plantedyrking og estetikk, forteller Anja, som har rimelig greit med kompetanse bak seg. Hun er utdannet agronom fra Sogn Jord- og Hagebruksskule, produksjonsgartner fra Hjeltnes gartnerskole, blomsterbinder, tidligere leder på Øverland andelslandbruk, har jobbet i parkdrift og drevet eget anleggsgartnerfirma, blant annet. Hele veien har hun lurt på hvorfor det ikke fantes flere norske snittblomster på markedet.
SELV OM Blomsterhagen er unik i sin form i Norge er bedriften og filosofien en del av noe større i verdenssammenheng. - Da jeg begynte å grave her søkte jeg på nett etter andre som drev med lokal blomsterdyrking og oppdaget det som kalles "The Slow Flower movement", sier Anja.
Slow Flower bevegelsen vokste opp i USA på midten av 2000-tallet som en motreaksjon til en masseproduserende blomsterindustri. Lang transport, mye emballasje, uansvarlig bruk av vann og plantevernmidler var og er en belastning på miljø og arbeidere.
- Lokal produksjon var så og si utradert i USA. Til og med i England, som har sterke tradisjoner for hageblomster, fantes det stort sett bare import
Gå til mediet- Folk synes det er et pussig prosjekt, denne blomsteråkeren midt i Oslo, men vi ser mye glede over at den er her. En åker med blomster er jo et vakkert syn, sier gartner Anja Bruland som startet Blomsterhagen. I 2013 ble Ida Tindeskog med. - Jeg vet ikke helt hvor ideen og motet kom fra, det var vel en slags idé om drømmejobben, og en mulighet til å kombinere plantedyrking og estetikk, forteller Anja, som har rimelig greit med kompetanse bak seg. Hun er utdannet agronom fra Sogn Jord- og Hagebruksskule, produksjonsgartner fra Hjeltnes gartnerskole, blomsterbinder, tidligere leder på Øverland andelslandbruk, har jobbet i parkdrift og drevet eget anleggsgartnerfirma, blant annet. Hele veien har hun lurt på hvorfor det ikke fantes flere norske snittblomster på markedet.
SELV OM Blomsterhagen er unik i sin form i Norge er bedriften og filosofien en del av noe større i verdenssammenheng. - Da jeg begynte å grave her søkte jeg på nett etter andre som drev med lokal blomsterdyrking og oppdaget det som kalles "The Slow Flower movement", sier Anja.
Slow Flower bevegelsen vokste opp i USA på midten av 2000-tallet som en motreaksjon til en masseproduserende blomsterindustri. Lang transport, mye emballasje, uansvarlig bruk av vann og plantevernmidler var og er en belastning på miljø og arbeidere.
- Lokal produksjon var så og si utradert i USA. Til og med i England, som har sterke tradisjoner for hageblomster, fantes det stort sett bare import
