Kjøkkenskriveren
06.02.2018
Alders- og sykdomsrelaterte endringer i munnhule og svelg fører til spiseproblemer for mange i løpet av livet. En internasjonal felles standard for konsistenstilpasset mat, som nå lanseres, kan være et viktig bidrag for å spre kunnskap og utvikle nye mattilbud.
Antall mennesker med behov for persontilpasset mat øker både nasjonalt og internasjonalt. I de neste ti årene vil antall nordmenn over 67 år økes fra dagens 600 000 til nærmere det dobbelte, ifølge SSB. Mange vil trenge mat som er tilpasset spiseevne og ernæringssituasjon, enten de lager maten selv eller får den ferdiglaget. Vansker med å spise og svelge kalles dysfagi og kan oppstå ved sykdom i eller skade på sentralnervesystemet (f.eks. hjerneslag, demens, Parkinson, hjernesvulst), skader i munn og svelg (f.eks. etter kirurgi eller strålebehandling), eller som følge av sarkopeni - muskelsvekkelse som følge av alder og svekket helse. Det siste kan for enkelte starte allerede i 60-70-års alder og kan forsterkes av sykdomstilstander og medikamentbivirkninger.
Mange eldre har også utfordringer med appetitt og redusert smaks- og luktesans. Slike forandringer kan føre til redusert matinntak og endringer i måltidsrytmer, og utilstrekkelig inntak av nødvendige næringsstoffer (proteiner, karbohydrater og fett), vitaminer og mineraler. Feil- og underernæring gir risiko for nedsatt almenntilstand, økt risiko for sykdom og infeksjoner. I tillegg har mange problemer med feilsvelging av drikke (aspirasjon), noe som gir økt risiko for lungebetennelser. Lungebetennelser kan være fatale for personer med svekket helsetilstand, og er den største dødsårsaken hos personer med hjerneslag. Konsistenstilpasning av maten er den vanligste og mest effektive strategien for å håndtere dysfagi.
STANDARDER FOR KONSISTENSTILPASSING
Konsistenstilpasset mat deles inn i forskjellige konsistensnivåer, det vil si hvor findelt maten må være for at den skal kunne spises av personer med ulik grad av tygge- eller svelgevansker. Flytende næringsmidler deles inn i forskjellige konsistensnivåer ettersom hvor tyktflytende det må være for at problemer med feilsvelging begrenses tilstrekkelig for de som er utsatt for dette.
Noen land har nasjonale standarder for nivåinndeling av kostkonsistenser. I Japan blir enkelte matvarer merket med et nummersystem som beskriver hvor lett maten kan
Gå til medietMange eldre har også utfordringer med appetitt og redusert smaks- og luktesans. Slike forandringer kan føre til redusert matinntak og endringer i måltidsrytmer, og utilstrekkelig inntak av nødvendige næringsstoffer (proteiner, karbohydrater og fett), vitaminer og mineraler. Feil- og underernæring gir risiko for nedsatt almenntilstand, økt risiko for sykdom og infeksjoner. I tillegg har mange problemer med feilsvelging av drikke (aspirasjon), noe som gir økt risiko for lungebetennelser. Lungebetennelser kan være fatale for personer med svekket helsetilstand, og er den største dødsårsaken hos personer med hjerneslag. Konsistenstilpasning av maten er den vanligste og mest effektive strategien for å håndtere dysfagi.
STANDARDER FOR KONSISTENSTILPASSING
Konsistenstilpasset mat deles inn i forskjellige konsistensnivåer, det vil si hvor findelt maten må være for at den skal kunne spises av personer med ulik grad av tygge- eller svelgevansker. Flytende næringsmidler deles inn i forskjellige konsistensnivåer ettersom hvor tyktflytende det må være for at problemer med feilsvelging begrenses tilstrekkelig for de som er utsatt for dette.
Noen land har nasjonale standarder for nivåinndeling av kostkonsistenser. I Japan blir enkelte matvarer merket med et nummersystem som beskriver hvor lett maten kan
