NNN-arbeideren
09.03.2018
Religionen spiller en stadig større rolle i forholdet mellem israelere og palestinere. Dermed får reglene om mat også betydning.
- I desember kom det fram at det israelske overrabbinatet var begynt å sjekke restaurantmedarbeideres religiøse og etniske bakgrunn. En ung kvinne ble nektet ansettelse som kelner på en restaurant i byen Karmiel, som ligger nord i Israel. Begrunnelse var at hennes foreldre var innvandret fra en av de tidligere sovjetrepublikkene.
Jødisk identitet
En meget stor del av restaurantene i Israel og hele den israelske matvareindustrien, respekterer kosherreglene, altså de jødiske spisereglene. De gjør det fordi ellers ville en stor del av kundene holde seg borte grunner eller av respekt for tradisjonene. Reglene innebærer at tilberedningen av maten skal foregå etter de forskrifter man finner i det gamle testamentet, men hvis man er streng, betyr det også at maten skal lages av jøder.
Da Sovjetunionen brøt sammen i 1990 og borgerne fikk fri rett til å forlade landet, valgte en snau million sovjetiske jøder å flytte til Israel. Her ble de generelt godt mottatt, men i strenge religiøse kretser stilte de spørsmålstegn ved om deres jødiske identitet fortsatt var intakt. Dette var det spørsmålet den unge kvinnen fra Karmiel havnet oppe i. Hennes kommende arbeidsgiver stolte ikke på at hun, med sin bakgrunn, var jødisk nok. Derfor fikk hun ikke jobben.
- av religiøse -
Diskriminering
Det er et klart tilfelle av diskriminering, sier Ala Khatib.
Han tilhører Israels arabiske mindretall og var tidligere direktør for organisasjonen Workers' Hotline. Han husker godt saken fra Karmiel.
Det var en hel rekke tilsvarende saker, og det er verken første eller siste gang, vi har opplevd den slags, forklarer han. Og fortsetter:
Kvinnen søkte en kelnerjobb, og skulle ikke ha noe med matla- -
gingen å gjøre, så det har altså ingenting med de jødiske spisereglene å gjøre at hun ikke fikk jobben. Dessuten viste det seg at både kvinnen og hennes foreldre er jødiske. Men det betyr ikke så mye nå. Sakens virkelige innhold er prinsipiell.
Khatib forklarer at diskriminering er vanlig på det israelske arbeidsmarked, og dette som oftest går utover folk som han selv raelske arabere, som han kall
Les opprinnelig artikkelJødisk identitet
En meget stor del av restaurantene i Israel og hele den israelske matvareindustrien, respekterer kosherreglene, altså de jødiske spisereglene. De gjør det fordi ellers ville en stor del av kundene holde seg borte grunner eller av respekt for tradisjonene. Reglene innebærer at tilberedningen av maten skal foregå etter de forskrifter man finner i det gamle testamentet, men hvis man er streng, betyr det også at maten skal lages av jøder.
Da Sovjetunionen brøt sammen i 1990 og borgerne fikk fri rett til å forlade landet, valgte en snau million sovjetiske jøder å flytte til Israel. Her ble de generelt godt mottatt, men i strenge religiøse kretser stilte de spørsmålstegn ved om deres jødiske identitet fortsatt var intakt. Dette var det spørsmålet den unge kvinnen fra Karmiel havnet oppe i. Hennes kommende arbeidsgiver stolte ikke på at hun, med sin bakgrunn, var jødisk nok. Derfor fikk hun ikke jobben.
- av religiøse -
Diskriminering
Det er et klart tilfelle av diskriminering, sier Ala Khatib.
Han tilhører Israels arabiske mindretall og var tidligere direktør for organisasjonen Workers' Hotline. Han husker godt saken fra Karmiel.
Det var en hel rekke tilsvarende saker, og det er verken første eller siste gang, vi har opplevd den slags, forklarer han. Og fortsetter:
Kvinnen søkte en kelnerjobb, og skulle ikke ha noe med matla- -
gingen å gjøre, så det har altså ingenting med de jødiske spisereglene å gjøre at hun ikke fikk jobben. Dessuten viste det seg at både kvinnen og hennes foreldre er jødiske. Men det betyr ikke så mye nå. Sakens virkelige innhold er prinsipiell.
Khatib forklarer at diskriminering er vanlig på det israelske arbeidsmarked, og dette som oftest går utover folk som han selv raelske arabere, som han kall
