Fagpressenytt

De fleste praktiserende tannleger vil nok ha nytte av artikkelens orientering om det juridiske og formelle omkring det vi ofte kaller sosial- og flyktning-søknader. Vi i styret i Aust-Agder tannlegeforening fikk nylig i oppdrag på vår generalforsamling å ta initiativ til et samarbeid med de rådgivende tannlegene for, om mulig, å utarbeide retningslinjer for søknader, og for rådgivende tannleges vurdering av behandlingsplan og pasienter. Artikkelen i Tidende kom derfor høyst passende og setter fokus på et litt vanskelig tema. I tillegg til momentene artikkelforfatteren er inne på, mener vi imidlertid at den unngår å ta opp sentrale problemstillinger som vi mener er relevante. Vi tror mange tannleger kjenner seg igjen i at denne delen av yrket vårt, på flere plan, har sine klare utfordringer og at det muligens er tegn på administrativ under-behandling fra myndigheter og Tannlegeforeningens side.

Et eksempel fra virkeligheten i vårt distrikt:

Kvinne, 24 år, asylsøker, ellers frisk kommer ny på klinikken med vondt fra 46. Tann 18, 17, 47 og 48 mangler. Det registreres et par små kariesangrep ellers, og en del tannstein. Apikalbilde viser dyp karies og oppklaring omkring mesiale rot 46. Sannsynlig diagnose er pulpanekrose 46. Tannlegen er klar over at rotfylling av molarer på NAVs regning i varierende grad godkjennes. Han vurderer det likevel slik at pasientens unge alder tilsier at tannen bør forsøkes bevart ved å rotfylle den. Utrensing med innlegg utføres og det søkes i etterkant av behandlingen om dekning av behandlingen sammen med et par fyllinger. Svaret fra rådgivende tannlege er noe overraskende at tanna skulle vært trukket og at utført akutt endobehandling ikke dekkes. Etter flere runder med diskusjon i brev og telefon endrer ikke rådgivende tannlege sin avgjørelse.

Noen vil trolig kjenne igjen rådgivende tannleges avgjørelse som lik til det som er praksis i dere