1092-6
Hovedbudskap
I tannbehandling brukes klorheksidin til forebygging av infeksjoner og etter kirurgiske inngrep i munnhulen, men bakteriell resistens mot klorheksidin er et voksende problem.
De viktigste funnene i denne studien er at orale mikroorganismer så vel som E. coli, under gitte omstendigheter kan utvikle nedsatt ømfintlighet mot klorheksidin.
De praktiske implikasjonene av disse funnene viser hvordan vår bruk av klorheksidin kan generere bakterieresistens, men også hvordan vi kan motvirke dette.
Resistens mot profylaktisk brukte biocider mot infeksjoner er en alvorlig utfordring for menneskers helse, og trolig en større utfordring enn antibiotikaresistens. Klorheksidin brukes utstrakt til å forebygge infeksjoner i medisin, odontologi og veterinærmedisin. Resistensutvikling er derfor svært viktig å oppdage og motvirke. Målet med denne studien var å se om det gikk an å utvikle resistens mot klorheksidin in vitro i noen vanlige humane orale bakterier og Escherichia coli, og å diskutere mulige konsekvenser basert på dagens litteratur. Fem vanlige, klorheksidinfølsomme bakterier fra dental biofilm og E. coli ble dyrket på medier med synkende konsentrasjoner av biocidet til de viste overlevelse ved 0,001 %. Deretter ble klorheksidin konsentrasjonen økt til bakteriestammene ikke lenger viste vekst. Resultatene viste at de orale bakteriene kun viste begrenset in vitro resistens mot klorheksidin, mens E. coli viste redusert ømfintlighet mot konsentrasjoner som finnes i alle kommersielt tilgjengelige munnhygieneprodukter i Norge. Resistensutvikling i orale bakterier ved daglig bruk av munnhygieneprodukter kan likevel ikke utelukkes. Men siden klorheksidin slippes ut i kloakk og avløpsvann, kan resistensutvikling i organismer som E. coli føre til, og uunngåelig spre seg fra denne nisjen til insekters, fuglers, menneskers og andre dyrs mikrobiomer.
Antibiotikaresistens utgjør i dag en alvorlig trussel mot infeksjonsbehandling over hele verden Imidlertid er bakteriers resistens mot biocider, de profylaktiske tiltak mot infeksjoner, i ferd med å utvikle seg og utgjør en enda mer alvorlig trussel mot menneskers helse og velferd. Selv om dette er et svært alvorlig problem er det publisert relativt få rapporter på forekomst, mikrobiologi, genetikk og kliniske kasus (), til tross for at den første rapporten på klorheksidinresistens ble publisert på 1970 tallet ()
Blant biocidene kjent innen tannbehandling, human-, og veterinærmedisin, er klorheksidinglukonat (CHX) det vanligst brukte desinfeksjonsmiddelet. Med et globalt produktsalg i underkant av 160 millioner USD i 2016, og med en forventet økning til 178 millioner USD i 2021 (), er CHX-resistens viktig å utforske, forebygge og motvirke. Rapporter antyder at biocidresistens erverves, men det kan også skyldes toleranse (). Dermed var formålet med denne studien å se om det var mulig å utvikle ervervet motstand mot CHX in vitro i fem vel kjente, raskt voksende humane orale bakterier og tarmbakterien Escherichia coli, og i så fall diskutere konsekvensene basert på dagens litteratur.
Materiale og metoder
Eksperimentet ble utført fra januar 2017 til april 2018. Bakterier som ble brukt var Streptococcus mitis CCUG (Culture Collection of University of Gothenburg, Sweden) 31611 og 42984, Streptococcus mutans UAB (University of Alabama at Birmingham, USA) 159, Actinomyces naeslundi 10301, Streptococcus salivarius CCUG 11878 og Escherichia coli ATCC (American Type Culture Collection) 25922 (294). Laboratoriestammer ble bevisst brukt i stedet for kliniske isolater, da disse sannsynligvis ikke hadde blitt eksponert for biocider tidligere og derfor ikke hadde utviklet redusert følsomhet for disse.
Dyrkningsbetingelser var 5 dager på standard blodagar-medier ved 37C i 5% CO2 i luft. Eksperimentet ble gjennomført på faste vekstmedier siden CHX-desinfisering i hovedsak utføres på overflater og at bakterier i flytende kultur er mer følsomme for antimikrobielle stoffer. Etter å ha oppnådd optimal vekst, ble mikroorganismene dyrket på blodagar med forskjellige konsentrasjoner av klorheksidin glukonat (CHX) (Sigma Aldrich, Oslo, Norge). I tillegg ble de ført videre på de ovenfor nevnte blodskålene.
Etter overføring fra rene blodskåler ble alle de 6 testorganismene startet på 0,06% CHX-blodagar, noe som tilsvarer konsentrasjonen av kjente, reseptfrie CHX-produkter til daglig bruk. I tilfelle de ikke vokste ved denne CHX konsentrasjon, ble bakterier overført to ganger til med 5-dagers intervaller fra basale (CHX-frie blodagar plater) til 0,06% CHX blodagar. Tre
