I april 2014 gikk 40 000 arbeidere til streik i fottøyfabrikken Yue Yuen i Gaobu, Dongguan, Kina. Fabrikken er eid av selskapet Yue Yuen Industrial Holdings. Dette selskapet, som er verdens største produsent av merkevarefottøy, er kontrollert av en taiwansk industrigruppe. Under streiken skiftet kjøperne til andre produsenter. En av dem var sannsynligvis Pou Yuen nær Ho Chi Minh By i Vietnam, som også er eid av Yue Yuen Industrial Holdings. Nissen fulgte med på lasset.
I mars 2015 streiket 90 000 arbeidere i Pou Yuen. Streiken var både rettet mot de vietnamesiske myndighetenes nye sosialforsikringslov, og mot bedriften.
Noen år før disse hendelsene hadde arbeidsforskerne Beverly Silver og Lu Zhang kalt Kina «et episenter for internasjonal arbeideruro». Streiken i 2015 kan tyde på at denne betegnelsen passer enda bedre for Vietnam. Kina og Vietnam er begge «markedssosialistiske» stater som har bevegd seg i retning av kapitalisme. De har hatt en sterk økonomisk vekst, der industrieksport har spilt en viktig rolle. Deres leninistiske ettpartistater begrenser uavhengige organisasjoner. Fagforeningene i begge land er kontrollert av kommunistpartiene, mens bedriftsledelsen ofte kontrollerer lokal fagforeningsrepresentasjon på arbeidsplassen. En arbeidsforsker som spurte en vietnamesisk arbeider hvorfor de gikk til streik uten foregående diskusjon med den lokale fagforeningslederen fikk dette svaret:
Spøker du? Han [fagforeningslederen] sitter i ledelsen. Hvis jeg åpner munnen, får jeg s
