Vær klar over insentiver og egeninteresser, i fattige land og i bistandssystemet.
Sørg for at aktørene forstår bærekraft bedre.
La den egentlige målgruppen få mer å si.
Er det ikke slikt evaluerere og forskere alltid har sagt?
Jo, men studien jeg har hentet dem fra - Aid, Incentives, and Sustainability. An Institutional Analysis of Development Cooperation - er verdt en gjenvisitt. Ikke bare fordi Elinor Ostrom, statsviter og leder for arbeidet, fikk Nobelprisen i økonomi i 2009 (som eneste kvinne blant 81 prismottakere til nå). Men fordi rapporten gir en systematisk og velformulert gjennomgang av bistandssystemet og aktørene. Teamet studerte prosjekter i India og Zambia samt Sidas organisasjon. 2002 er en stund siden, men bistandsinteresserte vil kjenne igjen mye.
Despite tremendous efforts and good intentions, aid often produces disappointing results, begynner rapporten. Oppdragsgiver, svenske Sida, hadde allerede slått an tonen: Does «aid» itself create incentives that undermine sustainability?
Teamet fra Indiana University besluttet å legge til egne penger fordi this study is important given the long history of ineffective efforts to enhance the political and economic viability of many of the poorest countries in the world. In our prior "ground-up studies" we had observed a number
