Problemstilling
Hver dag er én million kunder innom våre butikker. Det gir oss en unik mulighet til å bidra. Vi arbeider langsiktig for å sikre god lønnsomhet for NorgesGruppen og på samme tid skape verdier for samfunnet for øvrig. Ett av områdene NorgesGruppen har prioritert innen bærekraft, er redusert matsvinn. Hvert år kastes det mat i Norge for 20 milliarder kroner. Det er 355 000 tonn mat, eller sagt på en annen måte, hver åttende handlepose (tall fra ForMat-prosjektet, 2015).
61 prosent kastes av forbrukerne, 21 prosent i produksjonsleddet, 17 prosent i butikkleddet og 1 prosent hos grossist. Det er et samfunnsproblem og et miljøproblem at altfor mye spiselig mat går rett i søpla, og initiativer som reduserer matavfallet, er positivt bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk.
Bakgrunn for initiativet
NorgesGruppen har i mange år jobbet systematisk med tiltak for å redusere matsvinn hos både grossist og i butikkene. Allerede i 2005 etablerte selskapet sitt omfattende kildesorteringssystem og fikk gjennom dette bedre oversikt over den totale mengden matavfall som oppsto i butikk. I 2008 utfordret daværende konsernsjef Sverre Leiro hele bransjen. Han tok opp datomerkingen av produkter og dokumenterte at utviklingen var på ville veier, gjennom å trekke frem en rekke produkter som var fullt ut spiselige, men som var plukket ut av hyllene for kasting. Emballasjeutvikling ble ikke fulgt opp av lengre holdbarhetsdato, og dette utspillet var på mange måter et startskudd for at bransjen satte det på agendaen. Høyere oppmerksomhet, mange gode tiltak, bedre statistikk og engasjement har bidratt til redusert matsvinn gjennom verdikjeden, men vi er ikke i mål.
I 2017 etablerte NorgesGruppen et felles mål på tvers av alle forretningsområder: Vi skal redusere matsvinn i egen drift med 25 prosent innen 2020 og 50 prosent innen 2025 sammenlignet med tall fra 2015. Det krever innsats i alle ledd i organisasjonen for å nå målet om halvering innen 2025, og de ulike kjedene og selskapene jobber med tiltak tilpasset sin drift og som møter deres utfordringer. Initiativet vi ønsker å fortelle om her, kommer fra supermarkedkjeden MENY.
Slik kom initiativet i gang
Ett av flere tiltak, i tillegg til avtaler med veldedige organisasjoner og effektivisering av vareflyt og bestilling, er nedprising av produkter som er i ferd med å gå ut på dato. Supermarkedkjeden MENY har de siste fire årene redusert sitt svinn i butikk betydelig. Butikkjeden var tidlig ute med å teste ut nedprising av varer, noe både butikkene og kundene har tjent godt på.
To av varegruppene med høyest svinn i butikk er frukt & grønt og brød. Dette er også av de varegruppene som er mest krevende å redusere svinnet i, siden det er varer som krever høyt omløp. De har heller ikke holdbarhetsdato på lik linje med andre varelinjer. MENY ønsket derfor i 2016 å sette i gang to pilotprosjekter for å undersøke de praktiske mulighetene for nedprising av nettopp disse varegruppene.
1) Omplassert frukt og grønt
Emballeringen av frukt og grønt har økt de siste årene. Det er positivt fordi emballasjen beskytter mot støt og bakterier og holder på fuktigheten. Dessverre fører det også til at vi kaster mer spiselig frukt og grønt. Hvis ett eple i en kartong på seks er dårlig, må man i butikk kaste alle. For å omgå dette problemet ønsket MENY å teste «omplassert frukt og grønt». Den friske frukten skulle plukkes ut av esken og selges i løsvekt til en rabattert, fast kilopris på 10 kroner, uansett vare.
2) Gårsdagens brød
Alle kunder ønsker ferskt brød, enten man handler på formiddagen eller sent på kvelden. Det stiller krav til fulle brødhyller gjennom hele dagen, og da er planlegging viktig for å unngå for mye svinn på bakervarene. MENY ønsket å teste om det var et marked for å selge gårsdagens butikkbakte brød til en rabattert pris.
Begge initiativer er motivert av miljørelaterte, etiske og økonomiske hensyn. Det sparer miljøet å bruke opp maten som allerede er produsert. Det er ikke sosialt ansvarlig å kaste mat. Det økonomiske taler for seg: Butikkene må betale for alt avfall, ergo vil mindre avfall være en direkte kostnadsbesparelse, og økt omsetning av varer man likevel ville kastet, vil kunne gi en dobbel økonomisk effekt.
Pilotprosjektet ble lansert i 19 MENY-butikker i Oslo og Akershus i april 2016. Målet var at alle 200 butikker skulle etablere samme praksis i løpet av året, hvis resultatene var tilfredsstillende.
Utfordringer
Kunnskap blant de ansatte er viktig for å lykkes med å skape gode rutiner, og dette må det jobbes jevnlig med. MENY jobber mye med kunnskapsdeling blant de ansatte om hvordan man beholder beste kvalitet, og hvordan man unngår svinn. Butikkenes frukt- og grøntansvarlig er jevnlig på samlinger, har egen kursing via nettkurs og skal videreformidle læringen til alle ansatte.
Kunnskap hos kundene er også svært viktig å ta på alvor for å lykkes med redusert svinn. Mange kunder brekker eksempelvis av de antall bananene de ønsker, og lar ofte «enslige» bananer ligge igjen. Så snart klasen er brutt, forringes kvaliteten raskere. Et annet eksempel er at det klemmes på avokadoen for å finne den som er spisemoden. Det fører til at de råtner raskere. Det er butikkens ansvar å sørge for god informasjon til kundene.
Hvordan gikk vi frem
Omplassert frukt og grønt
Frukt- og grøntansvarlige ble bedt om å gå gjennom hyllene og se etter pakninger hvor én frukt eller grønnsak var dårlig. Ved funn skulle de kaste det som var råttent, og plassere de resterende i omplasseringshyllen. Følgende varer ble inkludert i ordningen:
bananer
epler i pakker
avokado i pakker
pærer i pakker
kiwi i pakker
sitrus i nett (appelsiner, klementiner, sitroner, lime)
løk i pakker
poteter i pakker
tomater i pakker
gulrot i pakker
Gårsdagens brød
Alle butikkbakte brød fra dagen før ble plassert ut i butikk på brødtraller med god merking om at dette er gårsdagens brød, og solgt for 15 kroner per brød frem til klokken 11.00.
Resultat og konklusjon
Omplassert frukt og grønt
Frukt og grønt står for 23 prosent av alt matsvinnet i MENY. Piloten var vellykket: De 19 butikkene som testet den ut, reduserte sitt svinn innen frukt og grønt betydelig, og per i dag har alle de 200 MENY-butikkene implementert konseptet. Foreløpig er det stor variasjon i hvordan de ulike butikkene gjennomfører dette, selv om alle butikker skal ha det. Daglige rutiner og hvordan de omplasserte varene synliggjøres, har selvsagt betydning for resultatene.
Siden start i april 2016 er matsvinnet innen frukt og grønt redusert med 180 tonn. Dette gir en betydelig kostnadsbesparelse i kroner og øre for MENY, både i form av lavere avfallsavgift og delvis i form av økt omsetning. Den økte omsetningen er noe vanskeligere å finne eksakt svar på, da det omplasserte salget til rabattert kilopris i mange tilfeller går på bekostning av annen frukt og grønt. Det er ikke en spesiell kundegruppe som kjøper disse varene, salget er jevnt fordelt på alle kundegrupper.
Gårsdagens brød
Bakervarer står for 16 prosent av alt matsvinnet i MENY. Siden oppstart av salg av gårsdagens brød er det solgt over 520 000 brød innen konseptet gårsdagens brød. Dette er ekstra salg for MENY som betyr økt omsetning og reduserte kostnader på grunn av lavere svinn. Det er sikkert at dette er ekstra salg, fordi salget på brød ellers har vært stabilt, og MENY ser at det er «nye» kunder som kjøper disse brødene.
I begge tilfeller har MENY definitivt spart miljøet, da begge varegrupper alternativt hadde blitt matavfall.
Omplassert frukt og grønt og gårsdagens brød er kun to av mange tiltak som i sum skal redusere matsvinnet i butikken. Et ekstra element i dette er bevisstgjøring og opplæring av egne ansatte og av kundene. All mat har en verdi, og god matforståelse er et viktig element i kampen mot matsvinnet. God butikkdrift handler om godt kremmerskap. I det ligger det blant annet å alltid se potensialet i full ressursutnyttelse, og det gjør kjøpmennene i MENY. En bærekraftig utvikling er nemlig også god butikk!
