NTL-magasinet
29.06.2016
Kjell Atle Brunborgs jernbaneliv startet på Ustaoset stasjon i 1972, med afghanerpels og langt hår. Avslutningen på hans lange tillitsvalgtkarriere ble ikke som planlagt, men han har elsket arbeidsplassen sin.
Den røde bilen svinger rolig opp ved siden av Bergen jernbanestasjon, stanser opp mens vinduet glir ned på førersiden - Skal du sitte på?
Et blidt, skøyeraktig fjes dukker opp. Norsk Jernbaneforbunds avtroppende leder, Kjell Atle Brunborg, er klar for å oppsummere sine 43 år i LO.
Tøff start. Unge Brunborg hadde så vidt rukket å sette seg ned på forbundskontoret 4. januar 2000 da nyheten om jernbaneulykken på Åsta kom.
- Jeg var helt fersk så det ble en brå læringskurve. Å reise med tog er noe av det tryggeste som finnes. Så skjedde det som ikke skulle skje. Hele 19 mennesker mistet livet. Det var tungt, sier Kjell Atle Brunborg, som går av som leder på NJFs landsmøte i oktober.
Det har nå gått 16 år siden Åstalykken, men fortsatt kjenner Brunborg det er tungt å prate om dette.
Tre generasjoner. Brunborg er stolt over at hans far var jernbanemann og at han og de to brødrene vokste opp ved og på jernbanesporet. De første årene bodde familien på Finse og senere flyttet de til Mjølfjell på Bergensbanen.
- Jeg ble kjørte med dresin til og fra skolen hver dag, forteller han entusiastisk.
Begge foreldrene lever og bor i dag i Voss. Selv hadde unge Brunborg talent for ski og tok blant annet en 5. plass i NM for yngre i slalåm i sin tid, og var også på kretslaget i friidrett. Han var en rask sprinter og likte fart og spenning. Og det var få som trodde at unge Brunborg skulle velge samme yrkesvei som sin far.
- Jeg drev med idrett, men da jeg fylte 17 år var jeg lei og v
Les opprinnelig artikkelEt blidt, skøyeraktig fjes dukker opp. Norsk Jernbaneforbunds avtroppende leder, Kjell Atle Brunborg, er klar for å oppsummere sine 43 år i LO.
Tøff start. Unge Brunborg hadde så vidt rukket å sette seg ned på forbundskontoret 4. januar 2000 da nyheten om jernbaneulykken på Åsta kom.
- Jeg var helt fersk så det ble en brå læringskurve. Å reise med tog er noe av det tryggeste som finnes. Så skjedde det som ikke skulle skje. Hele 19 mennesker mistet livet. Det var tungt, sier Kjell Atle Brunborg, som går av som leder på NJFs landsmøte i oktober.
Det har nå gått 16 år siden Åstalykken, men fortsatt kjenner Brunborg det er tungt å prate om dette.
Tre generasjoner. Brunborg er stolt over at hans far var jernbanemann og at han og de to brødrene vokste opp ved og på jernbanesporet. De første årene bodde familien på Finse og senere flyttet de til Mjølfjell på Bergensbanen.
- Jeg ble kjørte med dresin til og fra skolen hver dag, forteller han entusiastisk.
Begge foreldrene lever og bor i dag i Voss. Selv hadde unge Brunborg talent for ski og tok blant annet en 5. plass i NM for yngre i slalåm i sin tid, og var også på kretslaget i friidrett. Han var en rask sprinter og likte fart og spenning. Og det var få som trodde at unge Brunborg skulle velge samme yrkesvei som sin far.
- Jeg drev med idrett, men da jeg fylte 17 år var jeg lei og v
