Ren Mat
13.03.2018
Iherdige bønder har i generasjoner sørget for at vi har et mangfold av grønnsakssorter som tåler norske forhold. I dag kommer de fleste grønnsaksfrøene fra utlandet. Går norske grønnsakselskere og -dyrkere en fattigere framtid i møte?
FRA LUFTA er øya bare en prikk i havet, innrammet av sjøsprøyt. Helikopteret tok av fra Røst og fløy rett ut i himmelen, mot en evigvarende grå horisont, mot Lofotrekkas ytterste øy. Nå er vi framme på Skomvær fyr. Piloten finner en luke å lande i mellom vindkastene, og vi kan krabbe sjanglende ut av helikopterets buk. Svartbaken kommer seilende mot oss med territoriell mine, som for å fortelle oss hvem som egentlig eier øya. De fleste beboerne på Skomvær har vinger. Men sjøfuglene har ikke alltid vært enerådende her. Disse kvadratmeterne med jord mellom blankskurte berg har i generasjoner holdt liv i fyrvoktere og deres familier. Sauer og kyr har gresset på de forblåste myrene og noen iherdige gartnere har holdt liv i en grønnsakshage.
"Øen er ikke stor. Den er dækket af et Torvlag med tyndt Strid Græs, rundt om Siderne gaber vildt forrevne Revler og Sprækker."
Det høres ikke ut som et enkelt sted å drive jordbruk her på øya som Theodor Kittelsen beskrev i dette sitatet fra 1887. Her bodde han, i to år, sammen med de første fyrvokterfamiliene, som for å overleve dyrket opp en liten hageflekk med poteter, gulrot og rødbeter. Å være mer eller mindre selvberget med grønnsaker er nødvendig på en værhard øy hvor bølger og vind gjør det vanskelig for båter å legge til.
JEG KRYPER rundt på knærne i kuling fra alle himmelretninger og prøver å finne igjen spor etter fyrvokternes grønnsakshage. Siden fyret ble automatisert og fraflyttet er den mer eller mindre overvokst av stivt gras. Noen rabarbraplanter har klort seg fast, som de har det med å gjøre. Der jeg står i vinkel mot vinden blir jeg nysgjerrig på hagen og dens voktere. De må ha vært besluttsomme, disse fyrvokterfamiliene, med trassige grønne fingre. For her, i jord som oversprøytes med salt fra bølger og vind, har de gravd, luket og hyppet for å få kål, nepe, poteter og gulrot, rødbeter og rabarbra, nok til å klare seg.
Grønnsakene herfra skal ha vært spesielt smakfulle. De plantene som ikke tålte det barske klimaet bukket under, mens de som overlevde tok over. Hagens voktere tok nok vare på frø og knoller fra plantene med de beste egenskapene og sådde dem ut neste vår. Etter noen årtier har kanskje rødbetene og potetene tålt litt mer salt, litt lavere sommertemperaturer og litt mer vind enn det deres forgjengere på fastlandet gjorde. Det må ha vært noen tøffe sorter som har klart seg under disse forholdene. Finnes slike sorter i noen hager i dag?
GRUNNEN TIL at potetene, rødbetene og gulrøttene over tid ku
Gå til mediet"Øen er ikke stor. Den er dækket af et Torvlag med tyndt Strid Græs, rundt om Siderne gaber vildt forrevne Revler og Sprækker."
Det høres ikke ut som et enkelt sted å drive jordbruk her på øya som Theodor Kittelsen beskrev i dette sitatet fra 1887. Her bodde han, i to år, sammen med de første fyrvokterfamiliene, som for å overleve dyrket opp en liten hageflekk med poteter, gulrot og rødbeter. Å være mer eller mindre selvberget med grønnsaker er nødvendig på en værhard øy hvor bølger og vind gjør det vanskelig for båter å legge til.
JEG KRYPER rundt på knærne i kuling fra alle himmelretninger og prøver å finne igjen spor etter fyrvokternes grønnsakshage. Siden fyret ble automatisert og fraflyttet er den mer eller mindre overvokst av stivt gras. Noen rabarbraplanter har klort seg fast, som de har det med å gjøre. Der jeg står i vinkel mot vinden blir jeg nysgjerrig på hagen og dens voktere. De må ha vært besluttsomme, disse fyrvokterfamiliene, med trassige grønne fingre. For her, i jord som oversprøytes med salt fra bølger og vind, har de gravd, luket og hyppet for å få kål, nepe, poteter og gulrot, rødbeter og rabarbra, nok til å klare seg.
Grønnsakene herfra skal ha vært spesielt smakfulle. De plantene som ikke tålte det barske klimaet bukket under, mens de som overlevde tok over. Hagens voktere tok nok vare på frø og knoller fra plantene med de beste egenskapene og sådde dem ut neste vår. Etter noen årtier har kanskje rødbetene og potetene tålt litt mer salt, litt lavere sommertemperaturer og litt mer vind enn det deres forgjengere på fastlandet gjorde. Det må ha vært noen tøffe sorter som har klart seg under disse forholdene. Finnes slike sorter i noen hager i dag?
GRUNNEN TIL at potetene, rødbetene og gulrøttene over tid ku
