AddToAny

Ja takk - begge deler

Ja takk - begge deler
Først var det nærmest frivillig. Etter hvert kom de regnskapsmessige rapporteringskravene, som i stor grad gjorde det til en papirøvelse.
Så ble lovverket stadig mer omfattende, og i takt med det har bedrifter de senere årene fått et stadig mer bevisst forhold til sitt samfunnsansvar. Forskere har i flere år fulgt utviklingen, og konkluderer nå med at mange av de bedriftene som tar sitt samfunnsansvar på alvor, ofte gjør det på en lønnsom måte.

Begrepet samfunnsansvar har ingen entydig definisjon. Oppsummert handler det om hvordan bedrifter skaper verdier, samtidig som de forvalter alle sine ressurser slik at de negative effektene på miljø og samfunnet rundt dem minimeres.

I hovedsak er det tre drivere som gjør at bedrifter tar aktivt samfunnsansvar: Bedriftenes egne moralske kompass, de forretningsmessige kravene til lønnsomhet og de de lovmessige reguleringene. Både internasjonalt og lokalt har ulike organisasjoner laget retningslinjer og prinsipper med mål om å konkretisere begrepet. Blant de viktigste internasjonale reguleringene i dag regnes FNs menneskerettighetserklæring, ILOs kjernekonvensjoner, OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og internasjonale regnskapsmessige rapporteringskrav til hvordan samfunns- og miljøansvar håndteres. Samtidig endres det lokale lovverket i stadig flere land.

En viktig katalysator for denne utviklingen er de økte forventingene bedrifter stilles overfor fra sine interessegrupper. Kunder, leverandører, aksjonærer og investorer stiller krav på en helt annet måte enn for bare få år siden. Og når aksjemarkedet stiller nye krav, som de gjør i økende grad, legger mange bedrifter øret tett til bakken. Disse interessentene har stor påvirkningskraft.

For å tekkes ulike interessegruppers krav og forventninger er det altså viktig å fremstå som ansvarlig. Men for stadig flere er det viktig å også være - og agere - ansvarlig. Det kan også skyldes at det å drive ansvarlig vises på bunnlinjen. I artikkelen «Er samfunnsansvar lønnsomt?» gjennomgår Jakob Utgård forskning som ser på sammenhengen mellom ansvarlig drift og inntjening. Konklusjonen er at mange velger å fokusere på bærekraft, nettopp fordi det bidrar til lønnsomhet. Dette poenget er et gjennomgående tema i dette nummeret.

Lønnsomhetsperspektivet får noen av bærekrafts-puritanerne til å snurpe sammen munnen. For dem skurrer ordet «profitt» når det settes sammen med «moral». Uansett hva man mener om overskudd som styringsmål er det vanskelig å forstå denne skepsisen.

Store, kollektive bærekrafts-utfordringer krever kollektive løsninger. Men alle er tjent med at hver enkelt bedrift driver på en ansvarlig måte. Med profitt som drivkraft, oppnås både samfunnsmessig og økonomisk bærekraft. Med andre ord, vinn-vinn.

Gå til mediet

Flere saker fra Magma

Da Benetton på 1990-tallet lanserte sine berømte - og beryktede - reklamekampanjer, var det ikke klærne som sto i fokus. Det var krig, sykdom og tabu.
Magma 15.10.2025
Denne artikkelen undersøker hvordan lojalitetsprogrammer i dagligvarehandelen i Norge, Storbritannia og Nederland varierer i strategisk utforming og evne til å skape kundeverdi.
Magma 15.10.2025
Mange virksomheter investerer i samfunnsansvar (CSR) som et ledd i omdømmebygging og differensiering, men nyere forskning indikerer at forbrukeres
Magma 15.10.2025
Lukt påvirker prestasjon og vår oppfatning av hverandre, ofte uten at vi er klar over det selv.
Magma 15.10.2025
Benetton vant verden med verdier. Nå kan standpunkt koste dyrt.
Magma 15.10.2025

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt