Fagpressenytt

For barn og unge er inaktivitet spesielt bekymringsfullt, fordi fysisk aktivitetsnivå i ung alder henger sammen med hvor fysisk aktiv en blir som voksen (5, 6). Gjennom de senere år er det også funnet at inaktivitet og dårlig kondisjon kan ha negative effekter på hjernens struktur og funksjon (7), og at økt fysisk aktivitet hos barn kan gi forbedringer i skoleprestasjoner (8-10). At økt fysisk aktivitetsnivå i skolen også ser ut til å stimulere til bedre læring, i tillegg til bedre helse og trivsel, har ført til økt interesse for mer aktivitet i skolen. For å kunne øke det fysiske aktivitetsnivået i skolen uten å tilføre ekstra timeressurser, er det gjort noen få studier hvor fysisk aktivitet er brukt som en pedagogisk innlæringsmetode i tradisjonelle teorifag som matematikk, språk og naturfag. Ulike program som Texas I-CAN (11) og TAKE 10! (12), har vist gode resultater med å inkludere fysisk aktivitet som læringsmetode i skolefag. Kjernefaktoren i intervensjonene var aktiv læring (physically active academic lessons), dvs. at læreren brukte fysisk aktivitet som metodevalg i fagformidlingen. Norris et al. (13) gjennomgikk 11 studier innen emnet og oppsummerte at denne læringsmetoden har resultert i både økt fysisk aktivitetsnivå og økt læringsutbytte sammenlignet med mer tradisjonell teoriundervisning.

Til tross for at et stort antall studier viser positive effekter av skolebasert fysisk aktivitet (14, 15), er det manglende kunnskap om hvordan økt fysisk aktivitet kan implementeres i skolens arbeid når intervensjonsperioden er over. Det er anbefalt at fremtidige studier fokuserer på gode implementeringsstrategier som kan bidra til at det skapes varige endringer i aktivitetsadferd i skolen (15, 16).

Høsten 2013 startet derfor prosjektet «Aktiv skole» som har til hensikt å skape en mer fysisk aktiv skolehverdag for å bedre barns helse- og læringsmiljø. Kjernefaktoren i intervensjonen er aktiv læring. Prosjektet pågår fortsatt og er et samarbeid mellom Fysioog ergoterapitjenesten, skoler i Stavanger kommune og Universitetet i Stavanger. Gjennom intervju og aktivitetsregistreringer var denne studiens hensikt å evaluere implementeringsprosessen av aktiv læring gjennom prosjektets første skoleår, samt undersøke hvilke erfaringer rektor, lærere og elever hadde med intervensjonen.

Gjennom prosjektet ønsker en å bidra til å øke kunnskapen om hensiktsmessige strategier for implementering av fysisk aktivitet i skolen.



Teoretisk perspektiv

Implementering kan oppfattes som prosessen ved å sette et program, aktivitet eller en struktur ut i praksis, hvor ideen er ny for de som er forventet å ta det i bruk (17). I denne studien dreier det seg om implementering av aktiv læring i skolen. En suksessfull implementering forutsetter endring på mange plan, både når det gjelder struktur, adferd, forståelse, kunnskap og evnen til å tilegne seg «det nye» (17-19). For lærerne som deltok i prosjektet innebar dette endring i måten å planlegge, organisere og gjennomføre undervisningen på. Hvordan skolen forholder seg til endringsprosessen vil være avgjørende for en vellykket implementering (17).

Prosessevalueringen i denne studien har tatt utgangspunkt i begrepene til Saunders et al. (20). Gjennomføringsgrad er et kvantitativt mål som her beskriver mengden eller frekvensen av aktiv læring som faktisk ble formidlet til deltakerne. Dette var avhengig av lærerne. Med elevenes tilfredshet menes i hvilken grad deltakerne likte aktiv læring.

Dette er et kvalitativt mål fordi det beskriver deltakernes tilfredshet med intervensjonen.

Barrierer og fasilitatorer refererer til forhold som hemmet eller fremmet implementering av fysisk fagaktivitet.



Metode

Design og utvalg

Forskningsdesignet var en casestudie av en barneskole i Stavanger, som skoleåret 2013-2014 var første skole til å implementere aktiv læring i «Aktiv skole»prosjektet. Skolen besluttet at aktiv læring skulle implementeres på alle klassetrinn, men hovedfokuset i denne studien omfattet implementeringen hos 40 elever fordelt på to klasser på tredje trinn. Skolen utgjør selve casen, men fenomenet som studeres er hvordan lærere, rektor og elever erfarte implementering av aktiv læring. Datamaterialet bestod av intervjuer av rektor, lærere og elever, samt en aktivitetslogg.

Skolen ble valgt som studieobjekt på bakgrunn av at skolen hadde fysisk aktivitet som et overordnet satsningsområde, og at det var motivasjon for prosjektet hos skolens ledelse og tilsatte. Skriftlig samtykke informert ble innhentet fra alle involverte, i tillegg til samtykke fra barnas foresatte. Prosjektet er godkjent av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste.



Intervensjonen

Fysisk aktivitet ble integrert i norsk, matte og musikk, slik at elevene hadde en timeplanfestet skoleøkt (45 min) med aktiv læring de tre dagene i uken elevene ikke hadde kroppsøving. Aktiv læring var hovedsakelig utendørs undervisning og inkluderte fysisk aktive spill/leker, stafetter og quizer med faglige spørsmål fra teoretiske fag. Viktige prinsipper var at aktivitetene skulle være enkle å organisere, lite fokus på konkurranse, og gi mestringsopplevelser og positive erfaringer.

Det ble opprettet en intern ressursgruppe på skolen bestående av en lærer fra intervensjonstrinnet, avdelingsleder, tre lærere som underviste på andre klassetrinn og tre fysioterapeuter ansatt i Fysioog ergoterapitjenesten i Stavanger kommune. Fysioterapeutene var til stede som støttespillere i gjennomføringen av aktivitetstimene ukentlig gjennom hele året.



Datainnsamling og analyser

Det ble gjennomført et semistrukturert gruppeintervju med fire lærere, et individuelt intervju med skolens rektor, samt to gruppeintervju med tre elever i hver gruppe.

Elevene, to gutter og fire jenter, med ulik kondisjon og normale