Sammendrag
Hensikt: Å utforske hvordan privatpraktiserende fysioterapeuter utdannet de siste 10 årene inkluderer arbeidsperspektivet i behandling av pasienter sykmeldt for muskel- og skjelettplager, hvem de samarbeider med og hvordan de opplever sin rolle og kompetanse på området.
Metode: Semistrukturerte intervju med ni fysioterapeuter i privat praksis. Systematisk tekstkondensering ble benyttet til analyse av data.
Funn: Tre hovedtema ble funnet i) Pasienten i sentrum, ii) Uklart hva som er fysioterapeutens rolle i sykefraværsarbeidet og iii) God basiskompetanse, men behov for mer kunnskap om trygdeemner og regelverk.
Konklusjon: Fysioterapeutene tar opp spørsmål om arbeid i behandling av pasienter sykmeldt for muskelskjelettplager. Det tverrfaglige samarbeidet er begrenset, og mye av kommunikasjonen med andre aktører går via pasienten. Fysioterapeutene mener likevel de er en viktig faggruppe i sykefraværsarbeidet, men har behov for avklaring av sin egen rolle og ansvar i dette arbeidet, samt mer kunnskap om regelverk og trygdefaglige emner.
Nøkkelord: Muskel- og skjelettsmerter, sykefravær, tverrfaglig samarbeid, arbeidsdeltakelse
Abstract
How do physiotherapists include the work perspective in the treatment of patients on sick leave for musculoskeletal disorders?
Purpose: Explore how physiotherapists in private practice, educated during the last 10 years in Norway, include the work perspective in treatment of patients on sick leave for musculoskeletal disorders, who they collaborate with and how they experience their role and competence in the field.
Methodology: Semi-structured interviews with nine physiotherapists in private practice were conducted. Systematic text condensation was used to analyze the data.
Findings: Three main categories appeared i) The patient in the center, ii) Unclear role in the sick leave work and iii) Good basic competence, but the need for more knowledge about regulations and social security topics.
Conclusion: The physiotherapists address questions about work in the treatment of patients on sick leave for musculoskeletal pain. The interdisciplinary collaboration is limited, and much of the communication with other actors goes via the patient. The physiotherapists still believe they are an important professional group concerning sickness absence, but they need clarification of their own role and responsibility in this work, as well as more knowledge about regulations and social security topics.
Keywords: Musculoskeletal pain, sick leave, interdisciplinary collaboration, work participation.
Introduksjon
Å være i arbeid gir ofte positive helseeffekter (1-3) men kan også ha negativ innvirkning på helsen. Det hevdes likevel at de helsebringende effektene av arbeid utligner potensielle risikofaktorer (2). Deltakelse i arbeidslivet bidrar til å gi den enkelte struktur i hverdagen, økonomisk trygghet og et sosialt fellesskap, mens helserelatert fravær fører til betydelige helse- og samfunnsøkonomiske kostnader. Dette har ført til bred enighet om å fremme arbeidsdeltakelse og redusere helserelatert fravær (4, 5). I Norge er «Arbeid og helse» et nasjonalt helsepolitisk satsingsområde (6), og Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) har vedtatt å prioritere arbeid og helse i landsmøteperioden 2020-2022 (7). Det innebærer at fysioterapeuter skal ha et arbeidsperspektiv i sin behandling av pasienter og ha kjennskap til regelverk og samarbeidspartnere på området.
Store deler av det helserelaterte fraværet i arbeidslivet skyldes muskel- og skjelettplager. Fysioterapeuter er blant yrkesgruppene som er mest involvert i behandling av disse plagene. Fra helsepolitisk barometer fremgår det at fysioterapeuter betraktes av flest å være viktigste yrkesgruppe i arbeidet med å redusere sykefravær som følge av muskel- og skjelettplager (8). Muligheten for å hjelpe den enkelte tilbake til arbeidsdeltakelse er best i tidlig fase og reduseres betydelig allerede etter 2-3 måneders fravær, og reduseres deretter jevnt (9-11). Det er derfor knyttet stor oppmerksomhet til å tidlig oppdage dem som står i fare for langtidsfravær fra arbeidslivet. En helhetlig kartlegging av både fysiske og psykososiale forhold, i tråd med den biopsykososiale modellen, kan da være hensiktsmessig for å forstå og finne gode behandlingsstrategier (12). Et arbeidsrettet behandlingsfokus som bygger på modellen innebærer at pasients funksjon og arbeidsdeltakelse sees i sammenheng med ressurser, erfaringer, dagligliv og arbeidssituasjon. Ved komplekse problemstillinger er det dessuten behov for samarbeid med andre aktører på området (13-15).
Til tross for nevnte helsepolitiske føringer er det lite kunnskap om hvordan privatpraktiserende fysioterapeuter ivaretar arbeidsperspektivet i møte med pasienter som er sykmeldt for muskelskjelettplager.
Formålet med studien var derfor å få økt innsikt i hvordan fysioterapeuter utdannet de siste 10 årene inkluderer arbeidsperspektivet i behandling av pasienter sykmeldt for muskel- og skjelettplager, hvem de evt. samhandler med og hvordan de opplever sin kompetanse på området arbeid og helse.
Design, materiale og metode
Studien har et kvalitativt forskningsdesign. Den søker etter fysioterapeuters erfaringer med arbeidsrettet behandlingstilnærming i førsteperspektiv og er dermed fenomenologisk orientert (16).
Inklusjonskriteriene var at fysioterapeutene skulle arbeide i primærhelsetjenesten, med og/ eller uten driftsavtale. For å belyse hvordan fysiot
