Magma
07.05.2018
VI HAR vel alle opplevd å gå på trynet ... enten fysisk eller ved at noe ikke har gått som vi hadde tenkt.
Dette kan sende noen av oss rett i kjelleren over lengre tid, mens andre er tilbake i manesjen med én gang. Hva skyldes dette spennet i reaksjoner, og hva kan vi gjøre for å unngå å havne i kjelleren over lengre tid?
La meg bare understreke at alle havner i kjelleren innimellom. Det er en naturlig del av livet. Enten det er snakk om å miste jobben eller kjæresten eller at vi ikke når målene til avdelingen, blir vi lei oss, såret, usikre og kjenner på en viss grad av hjelpeløshet.
Spørsmålet er hvor lenge og hvor dypt inn i disse følelsene og opplevelsene vi graver oss, og hvor mye vi definerer oss selv ut fra vår motgang.
Her kommer de tre P-ene til Martin Seligman inn. Seligman er kjent som gudfaren innenfor positiv psykologi og tidligere leder av den amerikanske psykologforeningen. Seligman kom fram til tre perspektiver for hvordan vi tolker motgang:
Den første P-en er personification - personifisering. Det kan oppstå i form av selvklandring. Det er min feil. Det er meg det er noe galt med. Dette skjer nærmest automatisk for mange. Andre former kan for eksempel oppstå i forbindelse med datatrøbbel (jeg er så dårlig til dette) eller sosiale opplevelser (jeg er så rar/teit/dum, ingen vil snakke med meg). Dette er en utspekulert form for skyld som ofte og lett forveksles med krav til en selv og ønske om å bli
Gå til medietLa meg bare understreke at alle havner i kjelleren innimellom. Det er en naturlig del av livet. Enten det er snakk om å miste jobben eller kjæresten eller at vi ikke når målene til avdelingen, blir vi lei oss, såret, usikre og kjenner på en viss grad av hjelpeløshet.
Spørsmålet er hvor lenge og hvor dypt inn i disse følelsene og opplevelsene vi graver oss, og hvor mye vi definerer oss selv ut fra vår motgang.
Her kommer de tre P-ene til Martin Seligman inn. Seligman er kjent som gudfaren innenfor positiv psykologi og tidligere leder av den amerikanske psykologforeningen. Seligman kom fram til tre perspektiver for hvordan vi tolker motgang:
Den første P-en er personification - personifisering. Det kan oppstå i form av selvklandring. Det er min feil. Det er meg det er noe galt med. Dette skjer nærmest automatisk for mange. Andre former kan for eksempel oppstå i forbindelse med datatrøbbel (jeg er så dårlig til dette) eller sosiale opplevelser (jeg er så rar/teit/dum, ingen vil snakke med meg). Dette er en utspekulert form for skyld som ofte og lett forveksles med krav til en selv og ønske om å bli
