Fysioterapeuten
30.10.2017
Innledning
Fysioterapeuter som arbeider på helsestasjon forteller at det stadig henvises barn til fysioterapi med bekymring om risiko for at de skal utvikle skjev nakke eller skjevt hode. Med utgangspunkt i det muntlig rapporterte omfanget av henvisninger, startet forskere ved høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), institutt for fysioterapi og fysioterapeut fra en helsestasjon i Oslo et samarbeidsprosjekt. De ble enige om å utforske hva det kan innebære for familien når risikofaktorer og bekymring knyttes til foreldrenes hverdagslivspraksis med spedbarnet. Forskerne er samtidig involvert i et større tverrfaglig prosjekt, der de utforsker risiko og bekymring knyttet til matpraksiser og fysisk aktivitet i barnehagehverdagen.
Begrepet risiko er et sosialt begrep (1) som har fått stor akademisk oppmerksomhet de siste tiårene og som i økende grad brukes av foreldre, fagfolk og i offentlige dokumenter (2). Risiko knyttes både til «her og nå»-aktiviteter og til fremtidige konsekvenser av «her og nå»-aktivitetene (3). I aktivitetshåndboka (4) beskrives bekymring for at barn og unge blir stadig mindre fysisk aktive, og at dette kan føre til helseproblemer allerede i oppveksten og/eller i voksen alder. Helsedirektoratet (5) gir anbefalinger om omfang og intensitet av fysisk aktivitet som skal gi friskere og mer robuste barn. Familiens hverdagsliv er derfor ofte utgangspunktet for risikovurderinger, og målet for risikoreduserende praksiser.
Hensikten med dette pilotprosjektet var å få kunnskap om hvilken betydning en fysioterapipraksis kan få for barnet - og familiens hverdagsliv. Spørsmålene vi stiller er: Hva skjer når vanlige stellerutiner som det å sove i ryggleie fremholdes som risikofaktor for utvikling av asymmetri? Hvordan angår det familiens hverdagsliv at et barn får en bekymring heftet ved seg?
Hoveddel
I en konsultasjon på helsestasjonen kan foreldre, helsesøster eller andre fagpersoner ta opp bekymringer ved et barns utvikling. Helsestasjonstjenesten er et lovpålagt lavterskeltilbud til alle barn, unge og deres foresatte, og har et helsefremmende og forebyggende fokus med vekt på blant annet motorisk bevegelsesutvikling. Oppslutningen om helseundersøkelser på helsestasjonen for barn 0-5 år, er 96-100%. I 2014 fikk 99% av alle spedbarn utført helseundersøkelser innen åttende leveuke (6). De fleste familier får tilbud fra helsestasjonen om hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst fra fødeavdelingen.
Forekomst av skjev nakke og/eller asymmetrisk hodefasong i første leveår har økt de siste 20 årene. Studier fra Nederland viser at skjev nakke og hodeasymmetri forekommer hos 17% av barn under fire måneder, 12% ved sju måneder og 2,4% i to til tre års alder (7, 8). Forekomsten faller altså med økende alder.
I 2014 ble det for eksempel henvist 100 barn til fysioterapeut med bekymring knyttet til utvikling av «skjev nakke» på en helsestasjon i Oslo. Den vanligste formen for skjev nakke er leiebetinget hodeasymmetri (plagiocefali). Fordi forekomsten har økt etter anbefalingene om at spedbarn skal sove på ryggen, forklares ofte hodeasymmetrien med ensidig leie (9-11). I Norge sendte Statens helsetilsyn i 1997 ut anbefalinger om at spedbarn skal sove på ryggen for å forebygge tidlig spedbarns død (12) (bilde 1).
At spedbarnet sover på ryggen, ser ikke ut til å være en tilstrekkelig forklaring på økt forekomst av leiebetinget asymmetri, selv om det hevdes at anbefalingene har ført til at spedbarn ligger mer på ryggen i våken tilstand (13). Hvis barnet legges på ryggen i løpet av all sin våkne tid, kan det gi et ensidig trykk mot skallen. I noen studier er det undersøkt om det kan være andre fenomener enn begrenset tid i mageleie som kan forklare den økte forekomsten av leiebetinget hode-/nakkeasymmetri. En fransk forskergruppe (14) fulgte to grupper barn fra de var 72 timer gamle til fire mnd. alder (n=51), der foreldrene i den ene gruppen kun fikk informasjon om ikke å la barnet sove på magen. I den andre gruppen ble foreldrene i tillegg intervjuet av fagfolk som ga utvidet informasjon om tilrettelegging for variert aktivitet i familiens hverdagsliv. Foreldrene i den andre gruppen fikk anbefaling om å legge barnet på magen, tilbringe minst mulig tid i bilsete utenom bilkjøring, og unngå å la barnet sitte når det ikke var nødvendig. I gruppen som fikk utvidet informasjon om tilrettelegging for variert aktivitet i hverdagslivet, var antallet barn som utviklet plagiocefali signifikant lavere enn i kontrollgruppen (13% vs. 31%). Dette
Gå til medietFysioterapeuter som arbeider på helsestasjon forteller at det stadig henvises barn til fysioterapi med bekymring om risiko for at de skal utvikle skjev nakke eller skjevt hode. Med utgangspunkt i det muntlig rapporterte omfanget av henvisninger, startet forskere ved høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), institutt for fysioterapi og fysioterapeut fra en helsestasjon i Oslo et samarbeidsprosjekt. De ble enige om å utforske hva det kan innebære for familien når risikofaktorer og bekymring knyttes til foreldrenes hverdagslivspraksis med spedbarnet. Forskerne er samtidig involvert i et større tverrfaglig prosjekt, der de utforsker risiko og bekymring knyttet til matpraksiser og fysisk aktivitet i barnehagehverdagen.
Begrepet risiko er et sosialt begrep (1) som har fått stor akademisk oppmerksomhet de siste tiårene og som i økende grad brukes av foreldre, fagfolk og i offentlige dokumenter (2). Risiko knyttes både til «her og nå»-aktiviteter og til fremtidige konsekvenser av «her og nå»-aktivitetene (3). I aktivitetshåndboka (4) beskrives bekymring for at barn og unge blir stadig mindre fysisk aktive, og at dette kan føre til helseproblemer allerede i oppveksten og/eller i voksen alder. Helsedirektoratet (5) gir anbefalinger om omfang og intensitet av fysisk aktivitet som skal gi friskere og mer robuste barn. Familiens hverdagsliv er derfor ofte utgangspunktet for risikovurderinger, og målet for risikoreduserende praksiser.
Hensikten med dette pilotprosjektet var å få kunnskap om hvilken betydning en fysioterapipraksis kan få for barnet - og familiens hverdagsliv. Spørsmålene vi stiller er: Hva skjer når vanlige stellerutiner som det å sove i ryggleie fremholdes som risikofaktor for utvikling av asymmetri? Hvordan angår det familiens hverdagsliv at et barn får en bekymring heftet ved seg?
Hoveddel
I en konsultasjon på helsestasjonen kan foreldre, helsesøster eller andre fagpersoner ta opp bekymringer ved et barns utvikling. Helsestasjonstjenesten er et lovpålagt lavterskeltilbud til alle barn, unge og deres foresatte, og har et helsefremmende og forebyggende fokus med vekt på blant annet motorisk bevegelsesutvikling. Oppslutningen om helseundersøkelser på helsestasjonen for barn 0-5 år, er 96-100%. I 2014 fikk 99% av alle spedbarn utført helseundersøkelser innen åttende leveuke (6). De fleste familier får tilbud fra helsestasjonen om hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst fra fødeavdelingen.
Forekomst av skjev nakke og/eller asymmetrisk hodefasong i første leveår har økt de siste 20 årene. Studier fra Nederland viser at skjev nakke og hodeasymmetri forekommer hos 17% av barn under fire måneder, 12% ved sju måneder og 2,4% i to til tre års alder (7, 8). Forekomsten faller altså med økende alder.
I 2014 ble det for eksempel henvist 100 barn til fysioterapeut med bekymring knyttet til utvikling av «skjev nakke» på en helsestasjon i Oslo. Den vanligste formen for skjev nakke er leiebetinget hodeasymmetri (plagiocefali). Fordi forekomsten har økt etter anbefalingene om at spedbarn skal sove på ryggen, forklares ofte hodeasymmetrien med ensidig leie (9-11). I Norge sendte Statens helsetilsyn i 1997 ut anbefalinger om at spedbarn skal sove på ryggen for å forebygge tidlig spedbarns død (12) (bilde 1).
At spedbarnet sover på ryggen, ser ikke ut til å være en tilstrekkelig forklaring på økt forekomst av leiebetinget asymmetri, selv om det hevdes at anbefalingene har ført til at spedbarn ligger mer på ryggen i våken tilstand (13). Hvis barnet legges på ryggen i løpet av all sin våkne tid, kan det gi et ensidig trykk mot skallen. I noen studier er det undersøkt om det kan være andre fenomener enn begrenset tid i mageleie som kan forklare den økte forekomsten av leiebetinget hode-/nakkeasymmetri. En fransk forskergruppe (14) fulgte to grupper barn fra de var 72 timer gamle til fire mnd. alder (n=51), der foreldrene i den ene gruppen kun fikk informasjon om ikke å la barnet sove på magen. I den andre gruppen ble foreldrene i tillegg intervjuet av fagfolk som ga utvidet informasjon om tilrettelegging for variert aktivitet i familiens hverdagsliv. Foreldrene i den andre gruppen fikk anbefaling om å legge barnet på magen, tilbringe minst mulig tid i bilsete utenom bilkjøring, og unngå å la barnet sitte når det ikke var nødvendig. I gruppen som fikk utvidet informasjon om tilrettelegging for variert aktivitet i hverdagslivet, var antallet barn som utviklet plagiocefali signifikant lavere enn i kontrollgruppen (13% vs. 31%). Dette
