Mange rapporterer at arbeidstid og fritid har smeltet sammen. Flere har måttet være lærere og omsorgspersoner samtidig som de skal ivareta en full arbeidsuke. I sum betyr dette at knapt en eneste arbeidsoppgave i dag utføres på samme måte i dag som det som var tilfellet for ett år siden.
Det første kaoset har imidlertid lagt seg, og mennesket er tilpasningsdyktig. Mange har derfor etablert en ny arbeidshverdag, med nye rutiner og nye mønstre. Vi flyter i ryggleie enn så lenge, fremfor å kave etter luft i overflaten, slik vi gjorde i mars i fjor. Men vi vet fremdeles lite om hvor lenge denne situasjon varer, og vi vet verken når den nye normalen kommer, eller hvordan den blir.
Men selv om vi håper på en bedre balanse og en større grad av normalitet; er det en selvfølge at alt skal tilbake til alt det gamle? Har du tatt deg tid til å tenke bevisst over hva som faktisk fungerer bedre i arbeidsdagen nå enn hva det gjorde pre-korona? Kan du omdisponere tiden din og legge kabaler på nytt? Hvilke oppgaver må du fremdeles løse, og hva kan nedprioriteres?
Det er også viktig å benytte anledningen til å revurdere egne styrker og svakheter. Vi tar lett våre evner og kompetanse som en selvfølge, og reproduserer våre egne ferdigheter ved å bare polere dem litt med jevne mellomrom. Men har du sett deg selv i speilet og svart ærlig på hvordan du taklet denne store omstillingen? Ble du overrasket over svake eller sterke sider, som du kanskje ikke visste om?
I dette nummeret har mange kloke hoder stilt disse spørsmålene. Vi utfordrer deg både som arbeidstaker og som leder til å gjøre det samme. Pandemien er en skikkelig drittsituasjon. Men ingen er noensinne utlært. Bruk i det minste koronaen til å gjøre oss bedre i stand til å takle fremtidig uvær. Det kommer nemlig garantert.
