De økonomiske konsekvensene av å bli ufør kan sammenlignes med å krasje en nyere bil uten kaskoforsikring hvert år resten av yrkeslivet, advarer Knut Dyre Haug, pensjonsøkonom i Storebrand (bildet).
Utbetaling ved varig uførhet varierer veldig, avhengig av hvilke ordninger du har fra jobben, og hvor høy lønn du har. Uføretrygden fra NAV, som de aller fleste av oss får, utgjør 66 prosent av lønn opptil 555 000 kroner (6G) før skatt. Uansett om du har høyere lønn enn det, vil 367 000 kroner være det absolutt maksimale du kan få i uføretrygd i året.
Å få inntekten redusert med en tredjedel eller mer og dette etter bare ett år på sykelønn vil for de fleste bety en vesentlig livsstilsendring, understreker Haug.
Merk at høytlønte vil oppleve den største inntektsreduksjonen ved uførhet, siden lønn over 6G ikke gir økt uføretrygd. Dermed er forsikringsbehovet størst blant høytlønte, sier Knut Dyre Haug.
Mange har uføreforsikring på jobben, men slett ikke alle
I tillegg til tallene ovenfor kommer eventuelle ordninger du får fra jobben. Er du så heldig å være ansatt i en av de bedriftene som har lovens absolutt maksimale ordninger, kan samlet utbetaling ved varig uførhet fra NAV og forsikringen utgjøre ca. 72 prosent av lønn. Dette er om lag nivået i offentlig sektor, men slett ikke så vanlig i privat sektor.
Det norske folk er gjennomgående underforsikret når det gjelder uførhet. Selv med en noe bedre uføretrygd fra folketrygden fra 2015 mener jeg at alle har behov for uføreforsikring i tillegg, enten via arbeidsgiver, egenbetalt eller begge deler, sier pensjonsøkonomen.
Om lag halvparten av de ansatte i privat sektor har ikke uføreforsikring gjennom jobben, mens alle i offentlig sektor har dette. En del har riktignok private uføreforsikringer, betalt av egen lomme, men over 500 000 yrkesaktive nordmenn har ikke annet enn folketrygden å støtte seg til dersom de skulle bli ufør, viser anslag fra Storebrand.
Kjøp din egen
Det kan altså være litt skummelt å stole på at du får denne type forsikring gjennom jobben. Flott om du har det, men siden denne forsikringen er så viktig for din privatøkonomi, bør du vurdere å kjøpe den selv, uansett. Hvor mye du trenger, er avhengig av din økonomi, barn, gjeld, og om du har en ordning på jobben.
Den beste inntektssikringen på sikt er en uførepensjon, men som du ser, blir økonomien din rammet hardt og fort. Du kan derfor vurdere å kombinere med en uførekapital som gir deg en større engangssum, som en slags økonomisk førstehjelp.
En fin kombinasjon kan du få gjennom avtalen mellom Akademikerne og Storebrand. Der finner du en tidsbegrenset uførerente og en uførekapital. Uførerenten gir utbetaling av inntil 1G pr. år (92 576 kr) i inntil fire år. Blir du varig ufør, kommer det i tillegg en utbetaling fra forsikringen uførekapital, hvor du kan velge størrelsen på utbetalingen selv. Dette passer godt med en normal uføreprosess, der en først er syk i inntil ett år og får sykelønn. Deretter går en over til arbeidsavklaring, som ofte kan vare i fire år. Kommer ikke helsen tilbake etter dette, går en over på varig uførhet og får uføretrygd fra NAV.
Lang prosess
Det første året du er borte fra jobb, får du sykelønn fra folketrygden tilsvarende lønnen din, men begrenset opp til 6G (555 000). En del bedrifter dekker også høyre lønninger. Deretter kan du få arbeidsavklaringspenger i inntil fire år. Har du ikke klart å komme deg tilbake i jobb, blir du helt eller delvis arbeidsufør.
Først bør du finne ut hva du vil få dersom du blir ufør. Spør personalavdelingen på jobben din om dere har uføreforsikring, og hvor høy utbetalingen er. Deretter bør du vurdere hva inntektstapet vil bety for privatøkonomien og mulighetene for å kunne opprettholde en forsvarlig levestandard. Ut fra dette bør du vurdere behovet for private forsikringer som kan supplere de ordningene du har, opplyser Knut Dyre Haug.
Forfatter: Bjørn Erik Sættem