AddToAny

Hva skjer med økonomien om du skulle bli ufør?

Hva skjer med økonomien om du skulle bli ufør?
5/2016 s. (68-69) Redaksjonelt vurdert Altfor få er klar over hva som kan skje med familieøkonomien dersom man skulle bli ufør.
Å sette seg inn i reglene og rettighetene fra det offentlige er en god start.

De økonomiske konsekvensene av å bli ufør kan sammenlignes med å krasje en nyere bil uten kaskoforsikring hvert år resten av yrkeslivet, advarer Knut Dyre Haug, pensjonsøkonom i Storebrand (bildet).

Utbetaling ved varig uførhet varierer veldig, avhengig av hvilke ordninger du har fra jobben, og hvor høy lønn du har. Uføretrygden fra NAV, som de aller fleste av oss får, utgjør 66 prosent av lønn opptil 555 000 kroner (6G) før skatt. Uansett om du har høyere lønn enn det, vil 367 000 kroner være det absolutt maksimale du kan få i uføretrygd i året.

Å få inntekten redusert med en tredjedel eller mer og dette etter bare ett år på sykelønn vil for de fleste bety en vesentlig livsstilsendring, understreker Haug.

Merk at høytlønte vil oppleve den største inntektsreduksjonen ved uførhet, siden lønn over 6G ikke gir økt uføretrygd. Dermed er forsikringsbehovet størst blant høytlønte, sier Knut Dyre Haug.

Mange har uføreforsikring på jobben, men slett ikke alle

I tillegg til tallene ovenfor kommer eventuelle ordninger du får fra jobben. Er du så heldig å være ansatt i en av de bedriftene som har lovens absolutt maksimale ordninger, kan samlet utbetaling ved varig uførhet fra NAV og forsikringen utgjøre ca. 72 prosent av lønn. Dette er om lag nivået i offentlig sektor, men slett ikke så vanlig i privat sektor.

Det norske folk er gjennomgående underforsikret når det gjelder uførhet. Selv med en noe bedre uføretrygd fra folketrygden fra 2015 mener jeg at alle har behov for uføreforsikring i tillegg, enten via arbeidsgiver, egenbetalt eller begge deler, sier pensjonsøkonomen.

Om lag halvparten av de ansatte i privat sektor har ikke uføreforsikring gjennom jobben, mens alle i offentlig sektor har dette. En del har riktignok private uføreforsikringer, betalt av egen lomme, men over 500 000 yrkesaktive nordmenn har ikke annet enn folketrygden å støtte seg til dersom de skulle bli ufør, viser anslag fra Storebrand.

Kjøp din egen

Det kan altså være litt skummelt å stole på at du får denne type forsikring gjennom jobben. Flott om du har det, men siden denne forsikringen er så viktig for din privatøkonomi, bør du vurdere å kjøpe den selv, uansett. Hvor mye du trenger, er avhengig av din økonomi, barn, gjeld, og om du har en ordning på jobben.

Den beste inntektssikringen på sikt er en uførepensjon, men som du ser, blir økonomien din rammet hardt og fort. Du kan derfor vurdere å kombinere med en uførekapital som gir deg en større engangssum, som en slags økonomisk førstehjelp.

En fin kombinasjon kan du få gjennom avtalen mellom Akademikerne og Storebrand. Der finner du en tidsbegrenset uførerente og en uførekapital. Uførerenten gir utbetaling av inntil 1G pr. år (92 576 kr) i inntil fire år. Blir du varig ufør, kommer det i tillegg en utbetaling fra forsikringen uførekapital, hvor du kan velge størrelsen på utbetalingen selv. Dette passer godt med en normal uføreprosess, der en først er syk i inntil ett år og får sykelønn. Deretter går en over til arbeidsavklaring, som ofte kan vare i fire år. Kommer ikke helsen tilbake etter dette, går en over på varig uførhet og får uføretrygd fra NAV.

Lang prosess

Det første året du er borte fra jobb, får du sykelønn fra folketrygden tilsvarende lønnen din, men begrenset opp til 6G (555 000). En del bedrifter dekker også høyre lønninger. Deretter kan du få arbeidsavklaringspenger i inntil fire år. Har du ikke klart å komme deg tilbake i jobb, blir du helt eller delvis arbeidsufør.

Først bør du finne ut hva du vil få dersom du blir ufør. Spør personalavdelingen på jobben din om dere har uføreforsikring, og hvor høy utbetalingen er. Deretter bør du vurdere hva inntektstapet vil bety for privatøkonomien og mulighetene for å kunne opprettholde en forsvarlig levestandard. Ut fra dette bør du vurdere behovet for private forsikringer som kan supplere de ordningene du har, opplyser Knut Dyre Haug.

Forfatter: Bjørn Erik Sættem

Gå til mediet

Flere saker fra Magma

Magma 28.02.2024
Det er det store spørsmålet etter rapporten fra Klimautvalget 2050. Utvalget anbefaler full stans i leting etter olje og gass i nye områder. Men det blir ikke dagens regjering som vedtar en solnedgangsmelding for norsk petroleumssektor.
Magma 28.02.2024
Vinylplatene har for lengst gjenvunnet hylleplass i stua hos musikkelskerne. Nå er også CD-platene på vei tilbake inn i varmen, takket være Christer Falck og hans folkefinansiering.
Magma 28.02.2024
Digitaliseringen i offentlig sektor fører ofte med seg store IT-systemer som utvikles og driftes av mange team, ofte ved å benytte smidige utviklingsmetoder. I slike storskala settinger er god koordinering avgjørende på grunn av avhengigheter mellom teamene som kan senke farten og kvaliteten på leveransene.
Magma 28.02.2024
I dag gjennomføres stadig mer av IT-utviklingen i offentlig sektor ved hjelp av smidige (agile) metoder.
Magma 28.02.2024

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt