Bildene som strømmet inn fra den afghanske fredskonferansen i Moskva 5.-6. februar fanget paradokset. Delegasjonene fra Taliban og fra den politiske opposisjonen i Kabul inneholdt mange ansikter som ledet an i kampen mot Sovjetunionen på 1980-tallet. Kan Russland skape fred i Afghanistan, snaue 40 år etter den skjebnesvangre sovjetiske intervensjonen der?
Mulighetsvinduet er skapt av USAs president. Han har gjort det klart at han ønsker amerikanske styrker ut av Afghanistan. Det må bety at land i nabolaget, så vel som andre globale makter, må ta en større rolle. Trumps utsending, afghansk-amerikaneren Zalmay Khalilzad, rapporterte den 2. februar at seks dagers samtaler med Taliban hadde brakt dem langt nærmere en avtale. Nå jobbes det med en tidsplan for uttrekking av internasjonale styrker, og en formulering som sikrer at Afghanistan ikke blir vertskap for grupper som angriper andre land. Øvrige tema må diskuteres mellom de afghanske partene.
Og dermed blir det vanskelig, fordi Taliban så langt avslår å snakke med en afghansk regjering som de ser som en amerikansk marionett. Den afghanske presidenten, Ashraf Ghani, har nedsatt sin forhandlingsdelegasjon, til ingen nytte. Det alle frykter mest av alt er at amerikanerne trekker seg ut raskt, samtidig som det ikke finnes noe rammeverk for en intern afghansk fredsprosess. Erfaringen fra tidlig 90-tall er levende for mange afghanere. Den gang abd
