Ren Mat
22.09.2017
Marianne Olssøn overtok en broilervirksomhet, en enorm låve, et stort hvitmalt hus med en hage som for det meste besto av gressplener. 11 år senere fremstår gården som en av Norges vakreste og mest tidsriktige gårder, og det til tross for tilbakeføring av hus og hage til slik det var i 1840.
REGNET ØSER ned over Helgøya, men i det jeg triller inn foran låven titter sola frem. Sol og regn, regn og sol, akkurat det en gård trenger. Porten, gårdsbutikken og hagen er åpen for alle denne lørdagen. Marianne er blidere enn sola, overlater butikken til neste generasjon og følger meg ut i den overveldende hagen.
Den ser ut som om den har vært slik bestandig, men jeg har sjekket hjemmesiden og vet at det ikke er mer enn seks år siden den var en byggeplass. Helgøya er viden kjent for godt klima og god, kalkholdig jord. Men det er ikke nok; en visjon, en drøm trengs også. Familien på Hovelsrud vil skape noe unikt, og de vil kunne leve av det. Derfor har Marianne sluttet som advokat i Oslo og satt seg mål om å levere de beste og fleste økologiske kyllingene til norske forbrukere. Dessuten renovere et hus og en hage som ingen har sett maken til siden tippoldefarens tid.
HUN HAR GJORT hjemmeleksen sin, og det skulle vel også bare mangle med bakgrunnen hun har. Hun vet at nordmenn liker lyst kjøtt, men at av de rundt 60 millioner kyllingene som ales opp i dette landet er det under 1 prosent av dem som har hatt en økologisk tilværelse. Norge har overproduksjon av konvensjonelle egg og en økende etterspørsel etter økologiske. Antagelig går det samme vei med kyllingkjøttet. Jo mer vi forbrukere vet om dyrevelferd, eller manglende sådan, desto lettere blir det for oss å velge. Det er i hvert fall det Marianne håper når hun ukentlig sender 1000 velfødde kyllinger til slakt, og poster i vei på sosiale medier at nå må folk på Østlandet løpe og kjøpe Hovelsrudkyllinger på Kiwi.
Da hun overtok gården i 2006 var hovedinntekten konvensjonelle slaktekyllinger, 240 000 i året, med Nortura som sikker avtager. Etter en radikal ombygging vil det samme anlegget romme bare 50 000 tobente i året. Det er dette som er viktig for Marianne, kvaliteten på kjøttet, dyrevelferden. Kyllingene skal ha det så bra som overhodet mulig de 70 dagene de lever.
- Av utdannelse er jeg jurist, etter hvert advokat med møterett for Høyesterett, og jeg har jobbet mye med dyrevelferd både i Forsøksdyrutvalget og Pelsdyrutvalget. Jeg har også jobbet med etikk generelt, blant annet i etikkrådet for Oljefondet, sier Mar
Gå til medietDen ser ut som om den har vært slik bestandig, men jeg har sjekket hjemmesiden og vet at det ikke er mer enn seks år siden den var en byggeplass. Helgøya er viden kjent for godt klima og god, kalkholdig jord. Men det er ikke nok; en visjon, en drøm trengs også. Familien på Hovelsrud vil skape noe unikt, og de vil kunne leve av det. Derfor har Marianne sluttet som advokat i Oslo og satt seg mål om å levere de beste og fleste økologiske kyllingene til norske forbrukere. Dessuten renovere et hus og en hage som ingen har sett maken til siden tippoldefarens tid.
HUN HAR GJORT hjemmeleksen sin, og det skulle vel også bare mangle med bakgrunnen hun har. Hun vet at nordmenn liker lyst kjøtt, men at av de rundt 60 millioner kyllingene som ales opp i dette landet er det under 1 prosent av dem som har hatt en økologisk tilværelse. Norge har overproduksjon av konvensjonelle egg og en økende etterspørsel etter økologiske. Antagelig går det samme vei med kyllingkjøttet. Jo mer vi forbrukere vet om dyrevelferd, eller manglende sådan, desto lettere blir det for oss å velge. Det er i hvert fall det Marianne håper når hun ukentlig sender 1000 velfødde kyllinger til slakt, og poster i vei på sosiale medier at nå må folk på Østlandet løpe og kjøpe Hovelsrudkyllinger på Kiwi.
Da hun overtok gården i 2006 var hovedinntekten konvensjonelle slaktekyllinger, 240 000 i året, med Nortura som sikker avtager. Etter en radikal ombygging vil det samme anlegget romme bare 50 000 tobente i året. Det er dette som er viktig for Marianne, kvaliteten på kjøttet, dyrevelferden. Kyllingene skal ha det så bra som overhodet mulig de 70 dagene de lever.
- Av utdannelse er jeg jurist, etter hvert advokat med møterett for Høyesterett, og jeg har jobbet mye med dyrevelferd både i Forsøksdyrutvalget og Pelsdyrutvalget. Jeg har også jobbet med etikk generelt, blant annet i etikkrådet for Oljefondet, sier Mar
