NNN-arbeideren
13.09.2022
I 1888 gikk 800 arbeidere på Ofotbanen ut i streik. Etter seks dager ble alle krav innfridd, men året etterpå stod de helt uten jobb. Selskapet var konkurs.
Arbeidet på Ofotbanen ble startet i 1885. Malmgruvene i svenske Kiruna skulle forbindes med den isfrie i havna i Narvik. Swedish & Norwegian Rail Company ble etablert for å bygge jernbanen. I Sverige kalles jernbanestrekningen for Malmbanan. Budsjettet var på 25 millioner kroner, men selv om en snau tiendedel befant seg i Norge, tok den beslag på hele sju av millionene. Det krevende norske terrenget var mer utfordrende og trengte flere tunneler, skjæringer og bruer enn på svensk side. Litt av budsjettet gikk til anleggsarbeiderne, eller rallare som de ble kalt. Det ordet kommer fra det svenske dialektordet for trillebår, ralla, og rallarne var gjerne løsarbeidere som bygde jernbaner og vannkraftverk.
TO KRONER OM DAGEN
Betalingen til rallarne var på to kroner dagen. Det synes arbeiderne var altfor dårlig. Med Baard Jensen - også kalt Narviks første sosialist - i spissen, gikk 800 mann ut i streik 17. august 1888. Hovedkravet var 50 øre mer per dag til alle. I tillegg krevde de minst tre kroner dagen til arbeiderne som jobbet på akkord. De streikende me
Les opprinnelig artikkelTO KRONER OM DAGEN
Betalingen til rallarne var på to kroner dagen. Det synes arbeiderne var altfor dårlig. Med Baard Jensen - også kalt Narviks første sosialist - i spissen, gikk 800 mann ut i streik 17. august 1888. Hovedkravet var 50 øre mer per dag til alle. I tillegg krevde de minst tre kroner dagen til arbeiderne som jobbet på akkord. De streikende me
