Når vi snakker om brudd på menneskerettighetene tenker vi som oftest på land fjernt fra Norge. Da gjelder det gjerne brudd på ytringsfrihet, diskriminering av minoriteter eller fengsling og tortur. På sin utdanningsvei mot doktorgrad i sykepleie fikk Elisabeth Dogan ideen om å se på menneskerettigheter i en mer hjemlig og hverdagslig kontekst. Nylig disputerte hun med avhandlingen «Menneskerettutdanning for sykepleierstudenter. Introdusering av et menneskerettsperspektiv på ernæringsmessig omsorg i sykepleierutdanningen».
Menneskerettigheter på spill
Retten til mat er uttalt i FNs verdenserklæring for menneskerettigheter fra 1948, og denne ble senere anerkjent av folkeretten. Den som er ansvarlig for å sikre disse rettighetene er staten.
NRK har nylig sendt to Brennpunkt-programmer som gir et dystert innblikk i eldreomsorgen her i landet. Det første programmet var viet hjemmeboende eldre. Det andre tok opp forholdene på sykehjem. Selv når alvorlig svikt blir avdekket, snakker vi sjelden om brudd på menneskerettigheter i det offentlige ordskiftet. I stortingsmeldingen «Leve hele livet» er ordet for eksempel kun nevnt i forbindelse med retten til egen tro eller livssyn i helse- og omsorgstjenestene. Dette overrasker ikke Elisabeth Dogan.
- Vi unngår å snakke om menneskerett
