Ren Mat
14.12.2017
Barn må lære å spise mat og lære om mat. Det betyr at vi må servere dem det samme som vi spiser selv. Kanskje slappe av litt med pepper, salt og sukker - men ellers unne dem alle de fantastiske variasjonene av smaker som vi voksne setter pris på.
DET ER LITE i denne utgaven som ikke barna bør få smake. Jeg husker mor serverte fiskeboller mens de voksne koste seg med lutefisk, helt til mormor sa; la henne i det minste få smake. Jeg elsket lutefisk fra første bit! Kanskje det var bit nummer to, i hvert fall var det slutt på fiskeboller og jeg er veldig glad i lutefisk i dag. Poenget er at de små må få prøve. Jeg hadde hatt en elgkraftgryte på platen i tre dager da et barnebarn på ni kom innom forleden. Det var Halloween, og han skulle gå fra dør til dør for å tigge godteri etter en lang skoledag. Jeg tenkte det skader ikke å prøve; fersk elgkraft med en klype flaksalt og litt grønnkålpesto med mye hvitløk i, rørt ut buljongen som jo dette blir med litt salt. En svær tekopp gikk ned på høykant! Kraftmat, kalorier av den rette sorten som unge mennesker trenger. Det var bevis nok for meg, vi vil ha mat som kroppen trenger. Store som små.
DERE SYNES sikkert at denne utgaven er litt makaber, med døde fugler og føtter av kyllinger. En hel fisk som må renses er selvfølgelig litt mer blodig og plundrete enn en filet eller loin av laks eller torsk. Men er vi virkelig blitt så fine på det at vi ikke kan forholde oss til innmat, føtter og bein? Det er vel ikke blitt sånn at vi må overlate til andre å gjøre grisejobbene? Hvordan kan barn få et forhold til ordentlig mat om de bare ser filetene?
Et annet barnebarn på fem hjalp meg å fryse ned den avkjølte elgkraften. Hun synes det var gøy. "Se momo, den lever! " sa hun mens den dissende massen ble balansert over fra gryten. Mens vi holdt på hadde vi tid til å snakke om kraftbein og hvor viktig det var at de som gikk på jakt, eller har dyr på gårdene sine, gjør det som må til så vi får mat. Og når først elgen er død, er jo det aller best at vi bruker så mye av den vi bare kan. Du behøver ikke være eldre enn fem år for å forstå det.
Det er så enormt viktig for vår generasjon å overføre det vi kan om mat og matlaging til de som kommer etter oss. Vi kan ikke satse på at skolen tar dette ansvaret, ikke barnehagen heller, men de kan hjelpe til. Ta med barna når mat tilberedes, ikke gi dem alt ferdig på en tallerken eller i en boks.
ANER VI at det er forandring? Jeg tror det. Min generasjons mødre fikk en enklere hverdag med maskiner og buljongterninger, suppeposer og ferdigsauser, MSG, Monosodium glutamat, og andre - viste det seg - fabrikkerte og usunne produkter. Mye av det funnet opp etter 2. verdenskrig. Mange av oss er faktisk vokst opp med industrielle smaker. Men ikke bare.
Heldigvis var det høytider og søndagsmiddager da de fleste lente seg til tradisjoner og brukte dagevis på kjøkkenet. Det er viktig å holde de gode tradisjonene i hevd. Jeg tok tiden på graving av fisk som det står om på side 23. Det tok nøyaktig 10 minutter, hele prosessen. Så bruk hvert fall ikke tid som et argument for å la det være. Det er andre gang vi bruker oppdrettslaks i Ren Mat - generelt er vi i opposisjon til denne næringen som tar så lite hensyn til det ville maritime livet. Men av og til må vi svelge selv de største kamelene, for noe tradisjonsmat bare må vi ha. Men vi behøver jo ikke spise laks så ofte når det er så mye god villfisk i disken.
VI FORSØKER alltid å bruke mindre kjøtt enn det som anbefales i oppskriftene når vi lag
Gå til medietDERE SYNES sikkert at denne utgaven er litt makaber, med døde fugler og føtter av kyllinger. En hel fisk som må renses er selvfølgelig litt mer blodig og plundrete enn en filet eller loin av laks eller torsk. Men er vi virkelig blitt så fine på det at vi ikke kan forholde oss til innmat, føtter og bein? Det er vel ikke blitt sånn at vi må overlate til andre å gjøre grisejobbene? Hvordan kan barn få et forhold til ordentlig mat om de bare ser filetene?
Et annet barnebarn på fem hjalp meg å fryse ned den avkjølte elgkraften. Hun synes det var gøy. "Se momo, den lever! " sa hun mens den dissende massen ble balansert over fra gryten. Mens vi holdt på hadde vi tid til å snakke om kraftbein og hvor viktig det var at de som gikk på jakt, eller har dyr på gårdene sine, gjør det som må til så vi får mat. Og når først elgen er død, er jo det aller best at vi bruker så mye av den vi bare kan. Du behøver ikke være eldre enn fem år for å forstå det.
Det er så enormt viktig for vår generasjon å overføre det vi kan om mat og matlaging til de som kommer etter oss. Vi kan ikke satse på at skolen tar dette ansvaret, ikke barnehagen heller, men de kan hjelpe til. Ta med barna når mat tilberedes, ikke gi dem alt ferdig på en tallerken eller i en boks.
ANER VI at det er forandring? Jeg tror det. Min generasjons mødre fikk en enklere hverdag med maskiner og buljongterninger, suppeposer og ferdigsauser, MSG, Monosodium glutamat, og andre - viste det seg - fabrikkerte og usunne produkter. Mye av det funnet opp etter 2. verdenskrig. Mange av oss er faktisk vokst opp med industrielle smaker. Men ikke bare.
Heldigvis var det høytider og søndagsmiddager da de fleste lente seg til tradisjoner og brukte dagevis på kjøkkenet. Det er viktig å holde de gode tradisjonene i hevd. Jeg tok tiden på graving av fisk som det står om på side 23. Det tok nøyaktig 10 minutter, hele prosessen. Så bruk hvert fall ikke tid som et argument for å la det være. Det er andre gang vi bruker oppdrettslaks i Ren Mat - generelt er vi i opposisjon til denne næringen som tar så lite hensyn til det ville maritime livet. Men av og til må vi svelge selv de største kamelene, for noe tradisjonsmat bare må vi ha. Men vi behøver jo ikke spise laks så ofte når det er så mye god villfisk i disken.
VI FORSØKER alltid å bruke mindre kjøtt enn det som anbefales i oppskriftene når vi lag
