Kjøkkenskriveren
04.09.2025
Norsk seterkultur har kommet inn på UNESCOs liste over immateriell kulturarv og Inger Marie Vingdal har skrevet bok om budeielivet. Hva er det som har gjort stølslivet så unikt og hvor ble det av ragg og fjøsmaken på den norske brunosten?
- JEG HAR VOKST OPP på gård med støl i Østre Slidre og har fått budeieliv og friluftsliv inn med stølsmelken, forteller Inger Marie Vingdal på syngende dialekt.
Selv etter mange år som dosent i kroppsøving med adresse i Oslo, er det lett å høre at hun har dype røtter i Valdres. Nå har hun skrevet boka «Budeiene - døtrer av naturen. Om budeieliv frå 1850 til i dag». I boka har hun intervjuet mer enn 25 budeier over store deler av landet. I tillegg har hun trålet artikler og bøker om budeieliv i forskning og litteraturen.
ET FORSØMT KAPITTEL
- Hvorfor en egen bok om budeier? - Det slo meg da jeg gikk tur på gamle krøtterstier med mor på 87 år: Historiene hun fortalte som aldri var blitt skrevet ned. Minnene hennes om det harde, men likevel frie og selvstendige livet som budeiene har levd oppgjennom. Det sterke og unike kvinnesamholdet og hvordan de bevisst lærte seg å spille på lag med naturen rundt seg. Skjedde det en ulykke, var det langt både til doktor og til dyrlege. Artikler og bøker om ysting og stølsdrift er det skrevet mye om. Litteratur om budeiene, kvinnene som sto for alt arbeidet og deres hverdagsliv, har det derimot vært lite av.
EN VIKTIG HYLLEST
Dermed startet ti år med research før boken om budeiene kom ut tidligere i år.
- Jeg visste at det ble jobbet med å få norsk seterkultur inn på UNESCOs liste. Boken er utgitt på eget forlag, og jeg ventet med å sende den i trykken til det endelige vedtaket var fattet.
- Budeiene er «smål�
Gå til medietSelv etter mange år som dosent i kroppsøving med adresse i Oslo, er det lett å høre at hun har dype røtter i Valdres. Nå har hun skrevet boka «Budeiene - døtrer av naturen. Om budeieliv frå 1850 til i dag». I boka har hun intervjuet mer enn 25 budeier over store deler av landet. I tillegg har hun trålet artikler og bøker om budeieliv i forskning og litteraturen.
ET FORSØMT KAPITTEL
- Hvorfor en egen bok om budeier? - Det slo meg da jeg gikk tur på gamle krøtterstier med mor på 87 år: Historiene hun fortalte som aldri var blitt skrevet ned. Minnene hennes om det harde, men likevel frie og selvstendige livet som budeiene har levd oppgjennom. Det sterke og unike kvinnesamholdet og hvordan de bevisst lærte seg å spille på lag med naturen rundt seg. Skjedde det en ulykke, var det langt både til doktor og til dyrlege. Artikler og bøker om ysting og stølsdrift er det skrevet mye om. Litteratur om budeiene, kvinnene som sto for alt arbeidet og deres hverdagsliv, har det derimot vært lite av.
EN VIKTIG HYLLEST
Dermed startet ti år med research før boken om budeiene kom ut tidligere i år.
- Jeg visste at det ble jobbet med å få norsk seterkultur inn på UNESCOs liste. Boken er utgitt på eget forlag, og jeg ventet med å sende den i trykken til det endelige vedtaket var fattet.
- Budeiene er «smål�
