Fysioterapeuten
09.06.2017
Løfte, smile, prate er oppgavene som skal løses i kampanjen rettet mot tidlig innsats ved hjerneslag. Når disse oppgavene ikke kan løses, kan slagenheten ved Ullevål sykehus være neste stopp.
MENS Fysioterapeuten tar den blå trikken, er det blålys som gjelder for slagpasienten. Her er tid livsviktig, og innenfor sykehusdørene er et tverrfaglig team beredt til å gjøre sitt for at skadene skal bli så små som mulig.
Som en av fire fysioterapeuter tilknyttet slagenheten, er Charlotta Hamre blant dem som bidrar i dette arbeidet. Etter den initiale utredningen og avklaringen av pasientens situasjon, er nemlig tidlig mobilisering viktig for pasientgruppen.
Rivende utvikling
Før vi kommer til mobiliseringen ber vi Hamre fortelle litt om seg selv og arbeidslivet som fysioterapeut på slagenheten.
- Det eneste jeg var helt sikker på da jeg studerte, var at jeg ikke skulle jobbe på sykehus. Men her var det jobbmuligheter, og dermed ble det til at jeg søkte meg til spesialisthelsetjenesten. Ønsket var noe innen ortopedi - slag kunne jeg på ingen måte tenke meg å jobbe med. Men slag ble det, og det er jeg veldig glad for i dag, sier Hamre.
Hun er utdannet i Sverige, kom til Norge i 1996 og har jobbet med spesialisert rehabilitering og slag hele tiden.
- Det har vært helt fantastisk. Feltet er i rivende utvikling, og man blir aldri utlært, slår hun fast.
Hamre er spesialfysioterapeut, doktorgradsstipendiat og tilknyttet seksjon for fysioterapi - avdeling for klinisk service og geriatrisk avdeling. Et potensielt svært langt visittkort, men en god organisering ifølge Hamre selv.
- Slagavdelingen er bemannet av helsepersonell fra en rekke profesjoner, og nettopp den tverrfaglige tilnærmingen dette skaper viser seg å gi gevinst til personer med hjerneslag, fortelle Hamre.
Spesialisert personale
Ifølge Hamre er det svært givende å arbeide på Ullevål.
- Gode kollegaer og et sykehus som satser på hjerneslag er selvsagt viktige elementer i hverdagen. Det er godt å kunne gå på jobb og vite at vi er en hel gjeng som skal hjelpe pasientene. Her støtter de ulike profesjonsgruppene opp om hverandre, sier hun.
Den organisatoriske oppbyggingen bidrar til å gjøre alle involverte like viktige, selv om det er legen som har det medisinske ansvaret.
- Min opplevelse er at geriaterne er åpne og lytter til innspill fra alle faggruppene som er involvert i behandlingen. Vi har tverrfaglige møter flere ganger i uken, og her opplever jeg at vi har behov for hverandre. Vår nye seksjonsoverlege er opptatt av at fag og forskning skal gå hånd i hånd. Det bidr
Gå til medietSom en av fire fysioterapeuter tilknyttet slagenheten, er Charlotta Hamre blant dem som bidrar i dette arbeidet. Etter den initiale utredningen og avklaringen av pasientens situasjon, er nemlig tidlig mobilisering viktig for pasientgruppen.
Rivende utvikling
Før vi kommer til mobiliseringen ber vi Hamre fortelle litt om seg selv og arbeidslivet som fysioterapeut på slagenheten.
- Det eneste jeg var helt sikker på da jeg studerte, var at jeg ikke skulle jobbe på sykehus. Men her var det jobbmuligheter, og dermed ble det til at jeg søkte meg til spesialisthelsetjenesten. Ønsket var noe innen ortopedi - slag kunne jeg på ingen måte tenke meg å jobbe med. Men slag ble det, og det er jeg veldig glad for i dag, sier Hamre.
Hun er utdannet i Sverige, kom til Norge i 1996 og har jobbet med spesialisert rehabilitering og slag hele tiden.
- Det har vært helt fantastisk. Feltet er i rivende utvikling, og man blir aldri utlært, slår hun fast.
Hamre er spesialfysioterapeut, doktorgradsstipendiat og tilknyttet seksjon for fysioterapi - avdeling for klinisk service og geriatrisk avdeling. Et potensielt svært langt visittkort, men en god organisering ifølge Hamre selv.
- Slagavdelingen er bemannet av helsepersonell fra en rekke profesjoner, og nettopp den tverrfaglige tilnærmingen dette skaper viser seg å gi gevinst til personer med hjerneslag, fortelle Hamre.
Spesialisert personale
Ifølge Hamre er det svært givende å arbeide på Ullevål.
- Gode kollegaer og et sykehus som satser på hjerneslag er selvsagt viktige elementer i hverdagen. Det er godt å kunne gå på jobb og vite at vi er en hel gjeng som skal hjelpe pasientene. Her støtter de ulike profesjonsgruppene opp om hverandre, sier hun.
Den organisatoriske oppbyggingen bidrar til å gjøre alle involverte like viktige, selv om det er legen som har det medisinske ansvaret.
- Min opplevelse er at geriaterne er åpne og lytter til innspill fra alle faggruppene som er involvert i behandlingen. Vi har tverrfaglige møter flere ganger i uken, og her opplever jeg at vi har behov for hverandre. Vår nye seksjonsoverlege er opptatt av at fag og forskning skal gå hånd i hånd. Det bidr
