AddToAny

Fysioterapi etter albuefraktur

Fagartikkel Gøran Berdal, B.Sc. spesialfysioterapeut. Ortopedisk avdeling ved OUS Ullevål og Nasjonal Kompetansetjeneste for Albuekirurgi. Emil Eirik Kvernberg Thomassen, M.Sc. fysioterapeut.
PhD-stipendiat ved Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering (NKRR) ved Diakonhjemmet sykehus.

Ola Grimstad, B.Sc. fysioterapeut. Ortopedisk avdeling ved OUS Ullevål.

Denne fagartikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 09.august 2021. Artikkelen inngår i arbeidet med utviklingen av en nasjonal behandlingsprosedyre for albuebrudd i Norge. Ingen interessekonflikter oppgitt.

Sammendrag

Innledning: Albueleddet har en betydelig rolle for overekstremitetsfunksjonen og tap av albuefunksjon kan ha stor innvirkning på individets evne til å fungere i dagligliv, jobb og fysisk aktivitet. Det er beskrevet en rekke ulike behandlingstiltak for rehabilitering etter albuefraktur i litteraturen, men effektene av de ulike tiltakene er ikke kjent. Hensikten med denne fagartikkelen er å kartlegge anbefalinger for rehabilitering etter albuefraktur etter modellen kunnskapsbasert praksis.

Hoveddel: Artikkelen er en fagartikkel basert på aktuelle studier gjennomført på pasienter med gjennomgått albuefraktur, og relevante kunnskapsbaserte medisinske oppslagsverk. Spesielt trekkes tidlig mobilisering frem som et rehabiliteringstiltak i forskningen både postoperativt og i etterkant av immobilisering. Hvordan immobilisering påvirker albuebevegelighet og -funksjon blir videre undersøkt, i tillegg til andre tiltak som anbefales utover bevegelighetstrening, samt varighet og omfang av rehabiliteringsforløpet.

Avslutning: Gjennomgangen av litteraturen viser at det er ingen klare anbefalinger for rehabilitering etter albuefraktur basert på tilgjengelig evidens. Majoriteten av rådene som gis er erfaringsbaserte, og viser at det er flere ubesvarte problemstillinger på feltet. Til tross for dette bør ikke tiltakene avskrives som unyttige. Tidlig mobilisering er et av tiltakene som kan anbefales både postoperativt og etter immobilisering. Det ser ut til at immobilisering ikke har en langvarig negativ effekt på bevegeligheten i albuen. Tiltakene bør individualiseres og følge progresjonen til pasienten. De fleste albuefrakturer gjenvinner bevegelighet innen tre måneder, mens komplekse skader krever lengre og mer omfattende rehabilitering. Denne artikkelen viser at det er et tydelig behov for mer forskning av høyere kvalitet på rehabilitering for albuepasienter.

Nøkkelord: albue, fysioterapi, immobilisering, bevegelsestrening, rehabilitering, fagprosedyre.

Abstract

Physiotherapy post elbow fracture

Introduction: The elbow joint plays a significant role in upper extremity function. Limited elbow function may prevent the ability to perform daily life activities, physical exercise as well as impairing workability. A number of different treatment measures for rehabilitation after elbow fractures has been described in the literature, but the effects of the various measures is not known. The current paper aims to identify recommendations for rehabilitation after elbow fractures with an evidence-based practice model.

Main section: This article is based on current studies on patients with elbow fractures and relevant knowledge-based medical encyclopaedias on the subject. In particular, early mobilisation is a recurring treatment measure both postoperatively and after the immobilisation period. Apart from motion exercise, the effect of immobilisation and other mentioned treatment measures on elbow function is assessed, as well as the duration and extent of the rehabilitation period.

End section: The review of the literature gives no clear recommendations for rehabilitation after elbow fracture. Some recommendations seem to have a strong empirical base and the lack of knowledge is evident on several areas. In spite of this, the value of the various treatment measures should not be depreciated. Early mobilisation can be recommended both postoperatively and after the immobilisation period. Immobilisation following a fracture may not have a negative effect on joint motion and elbow function following a fracture. Individually adapted treatment is recommended and should be adapted to the patient's progression. Most elbow fractures regain their range of motion within three months, while complex injuries require longer and more extensive rehabilitation. There is a need for high quality research on rehabilitation for elbow patients.

Keywords: elbow, physical therapy, immobilisation, range of motion exercise, rehabilitation, clinical procedure

Innledning

Albueleddet er et av de mest stabile leddene i kroppen, der leddets kongruens, leddkapsel, ligamenter og muskelfester sammen bidrar til stabiliteten (1, 2). Albuefrakturer omfatter frakturer i distale del av humerus og proksimale ulna og radius eller kombinasjoner av disse. Hos voksne utgjør frakturer i radius, ulna og distale humerus henholdsvis 30, 10 og 2 % av frakturer i albueleddet (1, 3-5). Blant barn har man en annen fordeling hvor suprakondylære frakturer er vanligst og proksimale radius

Les mer

Flere saker fra Fysioterapeuten

Kunsten å undre seg når andre preges av frustrasjon: Joost van Wijchen søker samtale når andre river seg i håret.
Fysioterapeuten 22.01.2025
Mer enn 20 prosent av alle arbeidsdyktige i Norge står utenfor arbeidslivet. Andelen unge på uføretrygd er mer enn doblet siden 2010. Ved Rehabiliteringssenteret AiR i Rauland, har fagteamet fire uker på seg for å få folk tilbake i arbeid.
Fysioterapeuten 22.01.2025
Inger-Johanne Skjold, MSc. fysioterapeut, psykomotorisk fysioterapeut, Åstveit Helsesenter. inger.johanne.skjold@gmail.com.
Fysioterapeuten 08.05.2024
Fysioterapeuten 24.01.2024
Kontaktpersoner er bindeleddet mellom avtalefysioterapeuter og kommunen. I Indre Østfold bidrar Terese Brustad og Hege Fundingsrud Novak til å synliggjøre fysioterapeuters rolle.
Fysioterapeuten 24.01.2024

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt