Sammen med medstudent Martin Thorborg Johansen (24) og resten av kullet holder de nå på med siste innspurt på bacheloroppgaven. Før de har kommet så langt har de vært ute i én observasjonspraksis, to lengre praksisperioder og flere dager med besøk av pasienter på skolen.
Store forskjeller?
Bakgrunnen for at vi tar opp praksislengde ved utdanningene i Fysioterapeuten nr. 5/2019 er et innlegg på studentbloggen på fysioterapeuten.no i april. Andreårsstudent Kamilla Skallerud fra FYSIO Oslo skrev der at hun mener det er for store forskjeller i total praksislengde ved de norske fysioterapiutdanningene:
- Om litt over ett år har jeg en bachelorgrad i fysioterapi, og skal ut i turnus. Det jeg har hatt av praksis til nå er; 12 timer observasjon av en fysioterapeut i 1. klasse, sju timer undersøkelse og behandling av én pasient (sammen med en medstudent) i praksisklinikken på skolen og sju timer som treningskontakt hvor jeg har vært med en psykiatrisk pasient på trening. I mai har jeg 10 dager praksis på et sykehus, og det er det. Til sammenligning har studentene i Tromsø og Trondheim 14 uker praksis bare i løpet av 2. klasse, mens Bergen har 11 uker. Nå skal jeg ikke legge skjul på at vi i Oslo har flere uker praksis det siste året enn de andre skolene, men totalt sett er det fem-seks uker som skiller skolen med mest og minst praksis, om tallene jeg har fått oppgitt stemmer. Det er veldig mye, med tanke på alt jeg lærte og fortsatt snakker om etter de 12 timene med observasjon i fjor, skrev bloggforfatteren fra fysioterapiutdanningen ved OsloMet.
Lenger ned i saken kan du se hvordan praksis er organisert ved utdanningene i Tromsø, Trondheim og Oslo.
Populære pasientdager
- Pasientdagene har vært kjempeviktige for oss. Alt er veldig svart-hvitt når du ser det på papiret, men når du møter pasientene forstår du at det er mye mer nyansert. Pasientdagene h
