NNN-arbeideren
28.08.2025
Arbeidslivets grunnlov fyller 90 år. Hovedavtalen ble en fredsavtale i ei turbulent tid, og markerte at Arbeiderpartiets revolusjonære tid definitivt var over.
HO og LO var enige om å spille det samme spillet og om spillereglene. For arbeidskampene måtte de få en slutt på, de skadet begge parter, sier historiker Finn Olstad.
Han snakker om hvorfor Hovedavtalen ble til.
DE FORHANDLINGSVILLIGES SEIER
«Uten tvil en av de største begivenheter i fagbevegelsens nyere historie», sa tidligere LO-leder Olav Hindahl om datoen 9. mars 1935. Da ble Hovedavtalen mellom Norsk Arbeidsgiverforening og Arbeidernes faglige Landsorganisasjon, dagens NHO og LO, undertegnet. I år er det 90 år siden.
Hovedavtalen stadfestet arbeidsgivernes styringsrett og arbeidstakernes rett til å organisere seg. Den ble de forhandlingsvilliges seier over de revolusjonære kreftene.
Ifølge Finn Olstad, som har skrevet mye om ? arbeiderbevegelsen i denne historiske perioden, slo Hovedavtalen fast den frie forhandlingsretten og den fullstendige fredsplikten. Med visse unntak for sympatiaksjoner.
Hovedavtalen regulerte forholdet mellom partene og hadde bestemmelser om organisasjonsretten, tillitsvalgte, forhandlingsrett - og plikt, sympatiaksjoner, kollektive oppsigelser og begge parters avstemningsregler.
«KLASSEFORRÆDERI» Hovedavtalen kalles gjerne arbeidslivets grunnlov. På et felles møte mellom forbundsstyre
Les opprinnelig artikkelHan snakker om hvorfor Hovedavtalen ble til.
DE FORHANDLINGSVILLIGES SEIER
«Uten tvil en av de største begivenheter i fagbevegelsens nyere historie», sa tidligere LO-leder Olav Hindahl om datoen 9. mars 1935. Da ble Hovedavtalen mellom Norsk Arbeidsgiverforening og Arbeidernes faglige Landsorganisasjon, dagens NHO og LO, undertegnet. I år er det 90 år siden.
Hovedavtalen stadfestet arbeidsgivernes styringsrett og arbeidstakernes rett til å organisere seg. Den ble de forhandlingsvilliges seier over de revolusjonære kreftene.
Ifølge Finn Olstad, som har skrevet mye om ? arbeiderbevegelsen i denne historiske perioden, slo Hovedavtalen fast den frie forhandlingsretten og den fullstendige fredsplikten. Med visse unntak for sympatiaksjoner.
Hovedavtalen regulerte forholdet mellom partene og hadde bestemmelser om organisasjonsretten, tillitsvalgte, forhandlingsrett - og plikt, sympatiaksjoner, kollektive oppsigelser og begge parters avstemningsregler.
«KLASSEFORRÆDERI» Hovedavtalen kalles gjerne arbeidslivets grunnlov. På et felles møte mellom forbundsstyre
