Det sier Erik Solheim. Den 63-årige tidligere lederen for FNs miljøprogram (UNEP) gikk av i november etter at FN-revisorer hadde kommet med sterk kritikk av UNEP-sjefens reisevirksomhet. Når Bistandsaktuelt møter Solheim i hans hjem i Oslo, har han «fått litt distanse til FN-jobben» - og er klar til å gi sitt syn på hva som må til for at Verdensorganisasjonen skal levere på sitt mandat. Som: Ett FN.
- FN må tilpasse seg en ny virkelighet - og det faktum at FN pengemessig er en marginal aktør. Det finnes ikke noen land i verden der FNs andel av statsbudsjettet er så mye som én prosent, men fortsatt dreier veldig mye av tenkningen seg rundt pengene og små prosjekter som kan hjelpe folk i en landsby her og der. Dette er helt perifert, for det som skaper utvikling er riktig politikk, store investeringer gjennom næringslivet -- og et sterkt fokus på utdanning.
- Er FN-systemet, slik det nå er innrettet, selv et hinder for å nå bærekraftsmålene?
- I hvert fall er dette fokuset på små prosjekter et hinder for framskritt. Madagaskar og Sør-Korea var ganske like utviklingsmessig på 1950-tallet. I dag har folk på Madagaskar omtrent samme levekår som sine besteforeldre, mens Sør-Koreas innbyggere er blitt 390 ganger rikere. Dette skyldes ikke at de har hatt flere små-prosjekter, men at de fikk politikken riktig.
Endeløse seminarer
Solheim mener FN - på noen områder - kan spille en vktig rolle i det
21. århundre.
- FN kan for eksempel være et forum for å finne ut hva som er riktig utviklingspolitikk: Hvordan har Etiopia klart å redusere barnedødeligheten med to-tredeler, hvorfor har Vietnam et skolesystem med bedre resultater enn det norske, og hvordan ble Rwanda det reneste landet i verden? Dette er viktige framskritt andre land kan lære av.
- FN kan også bidra til å koble næringsliv og politikk sammen, eller være en spydspiss i kampanjer - som vi i FN Miljø var i forhold til plast og som WHO har vært i forhold til vaksiner. Dette er tre viktige oppgaver for FN, men da må man konsentrere kreftene om disse. Vi er nå i den uheldige situasjonen at FN, for å opprettholde masse arbeidsplasser, driver altfor mange små-prosjekter. Summen av dette b
