Ved utgangen av august 2020 var publikums innenlandske lånegjeld 6 218 milliarder kroner, viser de siste tallene fra statistikken Kredittindikator.
Husholdningenes innenlandske lånegjeld utgjorde 3 741 milliarder kroner ved utgangen av august. Tolvmånedersveksten var 4,6 prosent.
HISTORISK HØYE NIVÅER
Selv om tolvmånedersveksten viser tegn til nedgang, påpeker direktør for digitalisering og analyse i Finanstilsynet, Per Mathis Kongsrud, at vi befinner oss på historisk høye nivåer, også om vi sammenlikner oss internasjonalt.
- Husholdningenes høye gjeld, og høye boligpriser, utgjør en betydelig sårbarhet for det finansielle systemet i Norge. Ved utgangen av juli 2020 var norske husholdningers samlede gjeld 3 725 milliarder kroner, som tilsvarer 123 prosent av BNP Fastlands-Norge. Ved utgangen av andre kvartal 2020 var gjennomsnittlig gjeldsbelastning, målt som husholdningenes gjeld i prosent av husholdningenes disponible inntekt, 231 prosent. Dette er et svært høyt nivå, både historisk og i internasjonal sammenheng.
Kongsrud påpeker at husholdninger med mye gjeld og lite egenkapital er spesielt risikoutsatt.
- Mens gjeldsbelastningen er noe redusert i mange OECD-land etter finanskrisen, har den fortsatt å øke for norske husholdninger. Husholdninger med høy gjeld og begrensede oppsparte midler er spesielt sårbare for økt rente eller tilbakeslag som gir lavere inntekter. Andelen husholdninger med høy gjeldsgrad har økt markant de siste årene.
UROET OVER MISLIGHOLD
Statssekretær Erik Lunde i Barne- og familiedepartementet (KrF) som gjeldsregistrene ligger under, er bekymret for at mislighold av forbrukslån øker.
- Gjeldsveksten i norske husholdninger er på vei ned, både generelt og når det gjelder forbrukskreditt. Dette er en positiv utvikling. Vi ser at misligholdet av forbrukslån øker, og det gir grunn til bekymring.
Fra 1. juli 2019 fikk Norge tre gjeldsregistre som har full oversikt over gjelden til nordmenn. Norsk Gjeldsinformasjon, Gjeldsregis
