Fagpressenytt

Unn Karin Olsen (65) er på flyttefot. Etter 35 år i Oslo har hun tatt skrittet og bosatt seg i småbyen Åsgårdstrand, som ligger mest i Horten og litt i Tønsberg. Her har hun og mannen funnet en fredelig plett med blomster, bær og busker som trenger næring og omsorg. På spørsmål om et intervju om årene i Kjøkkenskriveren, innrømmer hun at tiden har visket ut detaljene rundt hva som skjedde før og etter tusenårsskiftet. - Jeg må nok ta en runde med Kjøkkenskriveren, som jeg tror står i en kasse på loftet, skriver hun i en e-post.

HYPPIG LEST OG EN PÅLITELIG KILDE
Det var i 1994 at Olsen ble tipset av en kjøkkensjef om at redaktørstillingen i NFED var ledig. Som prosjektleder i Det Norske Kjøkken hadde hun god kjennskap til serveringsbransjen. Hun er opprinnelig utdannet adjunkt, og hadde på den tiden yrkeserfaring både som lærer, guide, hotellmedarbeider og opplæringsleder i Forbundet for overnatting- og serveringsnæringen. Nå skulle hun over i journalistikken.
- Det var absolutt et riktig valg. Jeg har alltid vært opptatt av språk, mat og matkultur og er glad i å skrive, sier hun.
Unn Karin Olsen skulle bli Kjøkkenskriverens første redaktør som var ansatt i 100 prosent stilling. Hun var 38 år og hennes første lederartikkel i første utgave i 1995 handlet om teknologi.
- På denne tiden var Kjøkkenskriveren det jeg vil kalle et ekte medlemsblad. Det var god plass i bladet og mye spalteplass gikk med til å dekke aktivitetene i regi av forbundet. Leserne fant alltid artikler og bilder av noen de kjente, og det var stas, sier eks-redaktøren. Det manglet aldri på noe å skrive om. Redaktøren fikk mye støtte og hjelp av redaksjonskomiteen, som tipset og selv skrev om saker rundt om i landet. Oppfatningen blant leserne var at Kjøkkenskriveren var et godt fagblad. Dette ble bekreftet gjennom leserundersøkelser både i år 2000 og 2005: Bladet ble hyppig lest, det ble oppfattet som en pålitelig kilde og de fleste brukte bladet for å holde seg orientert om faget og bransjen.

TEKNOLOGIENS INNTOGS