Den norske tannlegeforenings Tidende
18.02.2021
Helsebiblioteket har abonnert på medisinske tidsskrifter slik at de blir tilgjengelig for alle i Norge. Fra 2021 er bare ett igjen, skriver forskning.no.
Helsebiblioteket gir helsepersonell, studenter og befolkningen for øvrig tilgang til medisinsk forskning og kunnskap.
Blant annet har Helsebiblioteket abonnert på en rekke medisinske tidsskrifter. Disse har alle med norsk IP-adresse hatt tilgang til.
Men Folkehelseinstituttet, som driver ordningen, ser seg nødt til å kutte i tilbudet.
Fra nyttår er det bare tidsskriftet New England Journal of Medicine som blir tilgjengelig gjennom Helsebiblioteket.
Fra før av var tilbudet kraftig redusert. 1. mars 2020 ble tilgangen til over 4 500 tidsskrifter stengt, skrev Dagens medisin.
ProQuest var den største pakken som ble sagt opp med over 4000 tidsskrifter i forskjellige temaer innen medisin og helsefag. Pakken inneholdt også det anerkjente tidsskriftet The Lancet med tre måneders forsinkelse.
Nå melder Folkehelseinstituttet at de også må si opp tidsskriftene Annals of Internal Medicine, BMJ og JAMA.
Helsebiblioteket beholder tilgangen til oppslagsverk, databaser og andre faglige ressurser som er viktig for helsepersonell.
Camilla Stoltenberg, direktør ved Folkehelseinstituttet er klar på at de ikke har ønsket å kutte i tilgangen til tidsskrifter.
- Dette er jeg lei meg for, sier hun til Dagens medisin.
- Det som gjør det spesielt tankevekkende, er at de nasjonale avtalene avlaster alle aktørene; som helseforetak og universiteter - både administrativt og økonomisk. Det er billigere og mer effektivt, sier Camilla Stoltenberg.
Siden mange tidsskrifter krever abonnement, må forsknings- og utdanningsinstitusjoner betale for tilgang til relevante tidsskrifter for sine ansatte og studenter.
Norske offentlige institusjoner betaler rundt 330 millioner kroner til forlagene, ifølge en artikkel i Tidsskrift for den norske legeforening fra tidligere i år.
- En hovedårsak til opprettelsen av Helsebiblioteket er at vi sparer mye penger på å kjøpe en lisens nasjonalt i stedet for at hver enkelt institusjon eller br
Gå til medietBlant annet har Helsebiblioteket abonnert på en rekke medisinske tidsskrifter. Disse har alle med norsk IP-adresse hatt tilgang til.
Men Folkehelseinstituttet, som driver ordningen, ser seg nødt til å kutte i tilbudet.
Fra nyttår er det bare tidsskriftet New England Journal of Medicine som blir tilgjengelig gjennom Helsebiblioteket.
Fra før av var tilbudet kraftig redusert. 1. mars 2020 ble tilgangen til over 4 500 tidsskrifter stengt, skrev Dagens medisin.
ProQuest var den største pakken som ble sagt opp med over 4000 tidsskrifter i forskjellige temaer innen medisin og helsefag. Pakken inneholdt også det anerkjente tidsskriftet The Lancet med tre måneders forsinkelse.
Nå melder Folkehelseinstituttet at de også må si opp tidsskriftene Annals of Internal Medicine, BMJ og JAMA.
Helsebiblioteket beholder tilgangen til oppslagsverk, databaser og andre faglige ressurser som er viktig for helsepersonell.
Camilla Stoltenberg, direktør ved Folkehelseinstituttet er klar på at de ikke har ønsket å kutte i tilgangen til tidsskrifter.
- Dette er jeg lei meg for, sier hun til Dagens medisin.
- Det som gjør det spesielt tankevekkende, er at de nasjonale avtalene avlaster alle aktørene; som helseforetak og universiteter - både administrativt og økonomisk. Det er billigere og mer effektivt, sier Camilla Stoltenberg.
Siden mange tidsskrifter krever abonnement, må forsknings- og utdanningsinstitusjoner betale for tilgang til relevante tidsskrifter for sine ansatte og studenter.
Norske offentlige institusjoner betaler rundt 330 millioner kroner til forlagene, ifølge en artikkel i Tidsskrift for den norske legeforening fra tidligere i år.
- En hovedårsak til opprettelsen av Helsebiblioteket er at vi sparer mye penger på å kjøpe en lisens nasjonalt i stedet for at hver enkelt institusjon eller br
