Forventningene og spenningene i landet er enorme. Etiopia og Afrikas horn er blant de mest brennhete stedene verdens øyne rettes mot i 2019.
I denne artikkelen drøfter jeg nærmere hvilke utfordringer landet står overfor med referanse til de globale politiske interessekonflikter og landets indre forhold. Jeg vil starte med en statusoppdatering om utviklingen så langt, før jeg drøfter nærmere Etiopias grunnleggende utfordringer. Avslutningsvis setter jeg fokus på hva Norge og det norske samfunnet kan bidra med.
Fra krise til Abiy Ahmed
For ett år siden, i januar 2018, befant Etiopia seg i en dyp krise etter et tre år langt folkeopprør mot et jernhardt styre, ufrihet og urettferdigheter under det TPLF-dominerte EPRDF-regimet. (TPLF står for Tigray-folkets frihetsfront, mens EPRDF er Det etiopiske folkets revolusjonære demokratiske front.)
De første signalene om endringer kom allerede da lederne i regjeringspartiet, særlig daværende leder for Oromopartiet (OPDO) Lemma Megersa, uttalte seg offentlig om uenigheten innad i partiet. I midten av februar kom den overraskende nyheten om at daværende statsminister Hailemariam Desalegn (som hadde arvet posisjonen etter Meles Zenawis død) ga seg som statsminister. I mars kom lederskiftet i Oromopartiet, som valgte Abiy Ahmed som formann, samtidig som regimet innførte en ny og omstridt unntakstilstand.
Natt til 28. mars 2018 ble Abiy Ahmed valgt til formann i regjeringspartiet EPRDF etter et nervepirrende drama. Han ble innsatt som landets statsminister 2. april. Ved innsettelsen holdt han en sterk tale med løfter om å endre måten Etiopia styres på.
Siden har Abiy forandret og utrettet mye med sin samlende politikk. Ikke bare har han forandret Etiopia, men hele regionen. Abiy har levert på mange av sine politiske løfter. Unntakstilstanden er opphevet, frykten for statlig sammenbrudd i Etiopia forsvant, politiske fanger og journalister ble løslatt, mange bevæpnede frihetsforkjempere vendte hjem og kunne drive politisk virksomhet på lovlig og
