Fagpressenytt

I mediene og på universitetene har eksperter forsøkt å forklare hvorfor. Årsakene er mange og sammensatte - oljepengene, høy tillit, trygghet, velferdsstaten.
Men jeg mener det er én ting vi glemmer, som på sin måte er viktigere enn alle de andre: dugnaden.
Halve Norge er bygget av amatører. På dugnad er hus bygget, høy hesjet, varder reist, loppemarkeder arrangert, 17. mai feiret, syke mennesker har fått hjelp og barna mine har gått skirenn.
Dugnad har skapt samhold - en allefor-en-holdning - blant vikinger, bønder i samme grend, foreldre i barnehager og skoler, naboer, sportsklubber, korps, på
Tekst Erling Kagge ? Illustrasjon Kristina Henrichsen
festivaler, når strender skal ryddes, plast fjernes og klimaet reddes.

I dag er dugnad et hedersord som flommer over i mediene. Jeg har spurt meg selv og andre: Hvordan startet egentlig dugnaden? Er den unik for Norge, og hva handler den egentlig om?
Blant historikere blir dugnad knapt forsket på, og i løpet av 10 år grunnskole kan ikke barna mine huske at det har blitt nevnt i pensum.
Jeg begynte å lete etter svar på spørsmålene på egen hånd. Svarene mine er derfor stort sett personlige, bygget på egne erfaringer, hva jeg har lest, historier jeg har hørt - og en kjærlighet til dugnadens kraft til å forandre verden litt av gangen, nedenfra og oppover - ved at vi, flere, hjelper én.
Livet på øya Stolmen i Austevoll kommune gir oss noen svar. Jeg har familie på naboøya Selbjørn og har gått tur på kryss og tvers til alle årstider. Stolmen ligner på andre øyer i havgapet ut mot Nordsjøen, men gående føles det alltid som noe unikt: nakne knauser, lyngheier, lite skog, 186 innbyggere og veldig mye vær.
Når jeg spør, vet ingen når dugnadstradisjonen startet, men Nils Steinar Våge, som vokste opp på øya,