Fagpressenytt

... Hensikten med den kjeveortopediske behandlingen var å skape vertikalt og horisontalt ben før implantatforankret protetikk. Det ble utført endodontisk behandling ved Avdeling for endodonti, UiO, for apikal infeksjonsfrihet før igangsettelse av ekstrusjon. Horisontalt og vertikalt tap av ben og bløtvev etter periodontal og periapikal sykdom med eventuell påfølgende ekstraksjon kan gi kliniske utfordringer for protetiske konstruksjoner i den estetiske sonen. Ved høy smilelinje og eksponert gingiva er det viktig å gjenskape tapt vev i horisontal og vertikal dimensjon før protetisk restaurering påbegynnes.
Evaluering av kjevebenets og bløtvevets kvantitet og kvalitet er viktig når implantatforankret protetikk velges for å erstatte manglende tenner. Ved manglende ben- og bløtvevsvolum erstattes disse vevene før eller under implantatinstallasjon. Konvensjonell kirurgisk ben- og bløtvevsaugmentering ved hjelp av autogent eller allogent vev er et forutsigbart behandlingsalternativ ved ønske om påbygging av ben i den horisontale dimensjonen. Vertikal benaugmentering med kirurgisk intervensjon er mindre vellykket.
En 21 år gammel mann ble henvist til Avdeling for protetikk og bittfunksjon, UiO, for utredning og behandling av dens invaginatus tann 12. Pasienten hadde hatt flere episoder med residiverende apikal periodontitt etter nekrosebehandling og apicektomi. Tannen ble behandlet endodontisk i 2001. I 2005 måtte endodontisk behandling revideres grunnet residiverende apikal periodontitt. Apicektomi ble utført ved revisjonsbehandling. Pasienten kontaktet spesialist i endodonti i 2007 på grunn av intraoral abscess og fistel i regionen. Det ble målt lomme distopalatinalt på 10 mm. Tann 12 ble ansett som tapt, og pasienten ble henvist til Avdeling for protetikk og bittfunksjon for vurdering og behandling.
Pasienten hadde ingen kjente sykdommer eller allergier. Anamneseopptak avdekket forbruk av 10 sigaretter daglig. Ekstraoral undersøkelse viste et symmetrisk ansikt med lett konkav ansiktsprofil og høy smilelinje (figur 1A). Det forelå ingen ømhet ved ekstraoral palpasjon av kjeveledd og tyggemuskulatur. Ved den intraorale undersøkelsen ble frisk munnslimhinne og normal salivasjon observert. Pasienten hadde et velkonservert tannsett. Incisal tannslitasje ble observert på over- og underkjevens fronttenner. Tann 12 hadde gul misfarging, og kronen hadde 4 mm større mesiodistal bredde sammenlignet med kontralateral (figur 1B). Roten hadde en atypisk form og også denne hadde en markant økt bredde sammenlignet med kontralateral. Tennene i overkjevens front hadde mesial inklinasjon. Tann 12 hadde resesjon av gingiva bukkalt, og distopalatinalt ble det målt en lomme på 10 mm (figur 2A). Pasienten hadde Angle klasse 1 relasjon, et horisontalt overbitt på 4 mm og vertikalt overbitt på 3 mm. Overkjevens midtlinje var forskjøvet 2 mm mot venstre sammenlignet med ansiktets midtlinje.

Vurdering
Pasienten var 21 år gammel ved henvisningstidspunkt. Klinisk og røntgenologisk undersøkelse viste vertikalt tap av benvev bukkalt og palatinalt i regio 12 (figur 3A). Ekstraksjon av tann 12 ville medført ytterligere tap av ben og bløtvev og kunne ha vanskeliggjort riktig tre-dimensjonal plassering av et eventuelt implantat. Pasienten hadde høy smilelinje og eksponerte gingiva ved smil. Det var ønskelig med fast protetisk konstruksjon. Tann 11 og 13 var intakte og følgelig ble ikke konve